Av: Anita Nytræ Halland, pårørende

Ifølge Folkehelseinstituttet er det rundt 101.000 personer med demens i Norge i dag, og antallet forventes å dobles innen 2050 på grunn av den økende eldrebefolkningen. Demens med lewylegemer (DLB) medfører kognitive, psykiatriske og motoriske symptomer som hukommelsesproblemer, falltendens, synshallusinasjoner, vrangforestillinger, søvnforstyrrelser, parkinsonisme og overfølsomhet for antipsykotika.

Mange personer med demenssykdom ønsker å bo hjemme, men sykehjemsplass blir ofte nødvendig når det ikke lenger er mulig å ta vare på den demensrammede hjemme. Som pårørende og erfaren sykepleier vet jeg at demenssykdommen er en emosjonell berg- og- dal-bane for både pasienten og pårørende. Sorg, sinne, stress, redsel, fortvilelse og dårlig samvittighet er vanlige følelser. Pasienten og pårørende er avhengige av omsorgen fra helsepersonell. Personsentrert omsorg er en omsorgsfilosofi som setter personen i sentrum og tar hensyn til deres behov, ønsker, verdier og preferanser. Fem grunnleggende psykologiske behov ble fremhevet av Tom Kitwood: trøst, tilknytning, inkludering og meningsfulle aktiviteter/beskjeftigelse som oppsummere behovet kjærlighet. Dawn Brooker utvidet omsorgsfilosofien gjennom VIPS-rammeverket, med fokus på likeverd, individuell tilpasning, forståelse av personens perspektiv og et støttende sosialt miljø. Kitwood introduserte begrepet Personhood (personverd) i forbindelse med demens, med mål om å anerkjenne personene som fullverdige individer. Han understreker betydningen av å opprettholde personens verdighet og forstå deres livshistorie gjennom sykdomsforløpet.

På sykehjemmet der pappa bor, blir jeg rørt over sykepleierens og annet helsepersonell sin kunnskap om demens og personsentrert omsorg. De streber etter å forstå hans individuelle behov, perspektiver, interesser og ønsker. Målet deres er å skape forutsigbarhet, trivsel og meningsfulle opplevelser for pappa. Med deres varme væremåte og omsorgsfulle tilnærming tilfredsstiller hans behov for kjærlighet og tar hensyn til hans grunnleggende psykologiske behov. De gir trøst, lindrer sorg og smerte, viser empati, gir emosjonell støtte og gir pappa så mye medbestemmelse og autonomi som mulig. Relasjonsetablering er viktig for dem og de viser forståelse, fremmer trygghet og tillit. De respekterer hans identitet og ser pappa som person, bak sykdommen og hans funksjonssvikt.  De anerkjenner hans egenverdi, bekrefter hans identitet og menneskeverd. Han blir gitt oppmerksomhet, blir sett, hørt og føler seg inkludert i fellesskap med andre mennesker. Omsorgen tilpasses hans behov, ressurser og mestringsevne for å bevare hans selvstendighet så lenge som mulig. I personsentrert omsorg betraktes all atferd som meningsfull. Frustrasjon eller uro hos personer med demens har ofte en underliggende årsak, akkurat som hos alle andre. Jeg har observert betydelig kommunikasjonsutfordringer på grunn av kognitiv og språklig svekkelsene som følger av demens. Evnen til å forstå og bli forstått påvirkes av demensprosessen.  Når det gjelder kommunikasjon og samhandling mellom pappa, sykepleiere og annet helsepersonell, observerer jeg at de bruker ulike kommunikasjonsteknikker for å etablere en god dialog. De lytter aktivt, er rolige, samarbeidsvillige og gir pappa god tid til å uttrykke seg. De er til stede, snakker med varm og vennlig stemme, og bruker enkle og tydelige ord. Ansiktsuttrykk og kroppsspråk er samstemte og formidler seg på en forståelig måte. Et kommunikasjonsprinsipp jeg vet de mestrer godt, er reminisens (minnearbeid). Målet er å fremkalle personlige og meningsfulle hendelser fra hans tidligere liv. De bruker elementer som musikk, dans og en bildebok som pårørende har laget fra hans liv. Gjennom deling av minner kan pasienter med demens gjenfinne sin identitet, glede og tilhørighet. Minnearbeid fremmer pappas tanker, følelser, selvtillit og kompetanse. Det har også en positiv innvirkning på hans selvfølelse og bidrar til å opprettholde hans mentale, emosjonelle og fysiske helse.

Tusen takk til alle ansatte ved Stangnes sykehjem, avdeling D, for at dere gir god personsentret omsorg til pappa der dere ser hvem han er og anerkjenner han som et fullverdig menneske.