Skrevet av: Pasient- og brukerombudene i Troms og Finnmark og Elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark: Jon Halvdan Lenning, mobbeombud i Troms, Gøril Figenschou, mobbeombud i Finnmark, Anita Lervoll, elev- og lærlingeombud i Troms, Odd Arvid Ryan, pasient- og brukerombud i Troms, Kristin Jenssen, seniorrådgiver, pasient- og brukerombudet i Troms, Mette Eriksen, pasient- og brukerombud i Finnmark og Irene Skjeldnes, seniorrådgiver, pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Alle barn og unge har rett til både helsehjelp og til utdanning i et trygt og godt skolemiljø. Ombudene mottar ukentlige henvendelser fra barn, unge og deres foresatte der de forteller at de ikke får god nok hjelp i skole og helsesektor. De prøver å si fra og be om hjelp, men møter et system hvor hjelpen enten ikke iverksettes, fungerer eller finnes. Hvordan kan vi fylle hullene mellom tjenester og etater til fordel for barn og unge?

Det er ventetid hos fastlege og det er ventetid hos BUP. I mellomtiden forventes det tilstedeværelse og faglig progresjon i skole og utdanningsløp. Det er hjelpeapparatets ansvar å løse utenforliggende årsaker til fravær fra skoleoppmøte. Det er skolens ansvar å vise forståelse og legge til rette i skolehverdagene, også mens man venter på helsehjelp.

De individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvenser ved skolefravær er store. Det er alltid en grunn til skolefravær – denne bakgrunnen er det viktig å forstå. Ufrivillig skolefravær er begynnelsen på utenforskap.

Opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor

Ombudene hører altfor mange historier der barn, unge og deres foreldre opplever å ikke bli tatt på alvor når de ber om hjelp. Det være seg manglende blikk for utenforskap eller forståelse for kroniske lidelser. Dersom du ikke blir trodd av dem som skal hjelpe deg, treffer heller ikke hjelpetiltakene. Lovverket er tydelig på barn og unges rettigheter til et trygt og godt skolemiljø og til nødvendig helsehjelp.

Å bli «tatt på alvor» er en rettighet. All hjelp skal bygge på samtykke, og man skal medvirke og delta i egen oppfølging og behandling. Dersom barn og unge skal kunne delta i og påvirke hjelpen de får, må de få informasjon for å kjenne seg trygge og kunne ta gode valg. Deltakelse og dialog skal være i fokus. Vi trenger en skole og en helsetjeneste som har dette fokuset som kompass. Det er helt avgjørende for barnet, ungdommen og familien.

Barn, unge og deres foreldre må ikke bli møtt med et «system» hvor det mange ganger er barna, de unge og foreldrene som må tilpasse seg, og ikke omvendt. De personlige forholdene og livssituasjonen blir tilsidesatt. Mange får ikke nok tid til å fortelle hele sin historie. Andre brenner inne med viktige spørsmål. De som skal hjelpe er ikke alltid like flinke til å lytte eller fortelle om hva som skal skje under en oppfølging eller en behandling. Avtalte timer kan bli flyttet og utsatt på kort varsel. Summen av dette gir opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor.

Skolen og helsetjenesten består av mange deler og flere yrkesgrupper. Kompetanse er og blir viktig for å kunne gi god hjelp, og man peker ofte mot spesialistene når man skal styrke hjelpetilbudet til barn og unge. Men det å bli sett og hørt – bli tatt på alvor – krever mer enn bare spisskompetanse. Vi trenger nødvendigvis ikke flere spesialister, men flere som ser, forstår og bidrar.

Å falle mellom stoler

Du er enten for frisk eller for syk. Flere får beskjed om at de ikke «passer inn» i hjelpetilbud eller tiltak. Vi erfarer at skolene venter på hjelpeinstanser før de setter i gang tiltak, og i urovekkende mange saker blir arbeidet med å sikre trygt og godt skolemiljø satt til side i påvente av kontakt med hjelpeinstans. Et særskilt blikk bør rettes inn på å bedre samarbeid mellom helse og utdanningssektoren. Vi behøver en helhetlig forståelse og konkrete tiltak i den enkeltes hverdag. Fleksibel hjelp må være tilgjengelig der barn og ungdom er, altså på skolen, eller i nærheten av skolen, for å unngå og minimere fravær. Tiltak kan ofte ivaretas og følges opp på en god måte av nære, trygge ansatte i skoler som barn og unge har tillit til. Ansatte som er tilgjengelig og daglig til stede i skolehverdagen, og som støttes av hjelpeinstanser med spesialkompetanse.

Ombudene ser at vi trenger:

  • Å danne lag rundt barn og unge i et tverrfaglig samarbeid, ikke bare på papiret, men også i praksis

  • Gratis helsehjelp til stede på skolene

  • Lavterskeltilbud med rask helsehjelp

  • Ambulant spesialisthelsetjeneste der barn og unge er

Disse bidragene kan minimere fravær, forhindre utenforskap og bidra til god fysisk og psykisk helse blant barn og unge i fylket vårt. Noe som igjen er med på å bidra til friske voksne.

Husk: Hvis du lurer på hva du ser – gå og se!