Av: Petter Ytterstad
Med publiseringen av Lo: Le Landskaps skisse til nytt kollektivknutepunkt i sentrum vet jeg ikke riktig om jeg skal Lo: Le eller gråte.
Stikk i strid med intensjonene til Sentrumsplanen og Harstadpakken, rådene fra fagfolk og tydelige ønsker fra befolkningen, gir man igjen prioritet til asfalt, busser og biler i sentrumskjernen.
I mangel på mer diplomatiske uttrykk: vi får en veimaskin, en fordømt drive-thru, midt i indrefileten av Harstad by.
«De store linjene er lagt» heter det i Harstad kommunes invitasjon til åpent møte om status på sentrumsprosjektet. Jeg tar fram Sentrumsplanen eller Kommunedelplan for Harstad Sentrum, gjeldende for perioden 2016–2028. Planen har etter min mening har mye godt ved seg og i fet skrift kan man lese følgende på side 30:
«Løsninger som prioriterer gående – syklende – kollektiv – biltrafikk – i den rekkefølge, er nødvendig for å nå målet.»
Les setningen to ganger og kast et nytt blikk på Lo: Le Landskaps skisse. Du trenger ikke være byarkitekt eller å ha lest Jan Gehl for å skjønne at her har noen prioritert annerledes: kollektiv – biltrafikk – syklende – gående.
Veimaskinen ved sjøen kommer på toppen av det ulykksalige trasévalget for riksvei 83, der man insisterer på å bevare en veistruktur som innkapsler Torget og store deler av sentrumskjernen med en fotgjengerfiendtlig bilvei.
Fotoet til høyre viser en helt vanlig miks av myke og harde trafikanter i sentrum av vår by.
Slik utnyttes og misbrukes det dyrebare sentrumsarealet som vi har prøvd å beskytte med strenge føringer for utformingen av nybygg og bevaring av siktelinjer (jf. Larsneset).
Med disse veivalgene gir vi altså busser og biler den beste utsikten. Igjen. Samtidig stenger vi menneskene fra å ta i bruk den unike sjøfronten, et naturlig fortrinn som er Harstad forunt og som mange byer misunner oss.
Det desidert viktigste tiltaket i Sentrumsplanen er Harstadåstunnellen, som skulle føre gjennomgangstrafikk utenom sentrum og som etter ferdigstillelse har vist seg å overoppfylle sin intensjon, med over 40 % reduksjon av gjennomgangstrafikken. Dette gir unike muligheter for en grønne lunger og mer menneskevennlige strukturer.
Måten vi nå planlegger å sluse bil- og busstrafikken inn i sentrumskjernen på er fullstendig skivebom. Det står i grell kontrast til flotte byutviklingstiltak som nye Generalhagen, Ottar Håløygs Plass og kaipromenaden ut mot Kulturhuset. Det betyr dessuten en omlegging av Stien langs sjøen til «Den oppbrutte og fragmenterte stien langs sjøen som var en god idé men ble prioritert ned av hensyn til andre formål».
Om kollektivtrafikkløsningen står det i planen at det skal etableres «pendelruter for buss» og at «man unngår oppstillingsplass for buss, og dermed kan frigjøre dagens busstorg til annet formål». Et viktig prinsipp, men intensjonen kan da umulig være å flytte oppstillingsplassen 100 meter for slik å legge beslag på enda mer dyrebart sentrumskjerneareal. Riktignok står det i Sentrumsplanen at «et felles knutepunkt for kollektivtrafikk, med gode forbindelse mellom sjøgående og landgående transport, skal etableres». Men dette knutepunktet må jo for svingende gjøres kompakt! Er det virkelig nødvendig å kjøre privatbilen helt inntil landgangen til Fjorddronninga?
Jeg husker tydelig Harstadpakkens kollektivlovnad: den tradisjonelle bussterminalen skulle erstattes av et linjesystem der bussholdeplassene ble desentraliserte og dermed mindre plasskrevende i sentrumskjernen.
Det går en linje fra Peter Butenschøn som besøkte Harstadkonferansen i 2012 og Alexandria Algard som besøkte konferansen i 2021. Disse internasjonale kapasitetene på byarkitektur og sentrumsutvikling skapte stor begeistring i salen, med tydelig tale til våre egne byplanleggere. Prioriter et menneskevennlig miljø i sentrumskjernen! Tør å la de harde trafikantene få siste prioritet akkurat der hvor havet og folkan skal leve i vakker avatarsk symbiose.
Jeg lurer på hvilken dom de nevnte byarkitektene og Eywa vil felle over de veivalgene som det nå legges opp til.