Idrettskretsene i Troms og Finnmark ble begge stiftet i 1919, innenfor de daværende fylkesgrenser. Jubileene – 100 år i regionidrettens tjeneste - ble stilt i skyggen av Norges idrettsforbunds (NIF) oppfordring til idrettskretsene om å slå seg sammen, begrunnet i stortingets vedtatte regionsreform. Som daværende ledere i de to idrettskretser ble vi begge to sentrale medlemmer i et interimsstyre som skulle legge til rette for en slik mulig sammenslåing. Vi forsto tidlig at tvangssammenslåing av fylkene kunne medføre en senere oppløsning, avhengig av stortingsvalget i 2021. NIF ga oss i interimsstyret klare løfter om at en slik utvikling automatisk vil åpne for en deling også av den nye store idrettskretsen.  Denne klare forsikringen fra NIF ble formidlet fra oss til idrettskretstingets delegater, og var en viktig bakgrunn for vår anbefaling om å slå sammen idrettskretsene. I forslag til vedtak ble det derfor lagt inn en tydelig forutsetning om at en reversering av storfylket skal få den konsekvens at Troms IK og Finnmark IK igjen blir selvstendige organisasjoner. Som en følge av nettopp denne setningen ble vedtaket om sammenslåing av idrettskretsene gjort med enstemmighet.

Troms idrettskrets og Finnmark idrettskrets slås sammen til Troms og Finnmark idrettskrets med virkning fra 1.1.2020, med organisasjonsnummer 971 577 983. Eiendommer som i dag eies av Troms idrettskrets og Finnmark idrettskrets samt egenkapital tas med inn i felles eierskap i den nye idrettskretsen. Dersom sammenslutningen av fylkeskommunene reverseres i løpet av neste stortingsperiode og Troms IK og Finnmark IK igjen blir selvstendige organisasjoner, skal eiendeler og egenkapital tilbakeføres slik det ble tatt med inn i sammenslutningen. Det vil si 3 eiendommer som aksjer i Bardufosstun AS og Idrettens Hus Lakselv tilbakeføres til hhv Troms IK og Finnmark IK. Egenkapital tilbakeføres forholdsmessig slik den ble tatt med inn i sammenslutningen.

Hvorfor dele idrettskretsen?

Først og fremt fordi idrettskretstinget er forpliktet til det som følge sitt eget enstemmige vedtak på det ekstraordinære idrettskretstinget i Tromsø 17.11.2019. (I motsatt fall må vedtaket omgjøres).

Den nye idrettskretsen er altfor stor geografisk til å kunne ivaretas idrettspolitisk. Administrativt kan epostene alltid nås ut til rett tid og sted, men idrettspolitisk er det ikke mulig for frivilligheten i et kretsstyre å ivareta interessene til idretten i Kiberg, Sørvær, Gryllefjord og Fjelldal på en forsvarlig måte. Vår oppfatning er at det er blitt for stor avstand mellom styret med administrasjonen, og de ulike idrettsmiljøene i storfylket. Nærhet og god kjennskap til det idrettens tillitsvalgte arbeider med og for er viktig.

Hele Finnmark, med unntak av Alta, men også deler av Troms har i dag er en urovekkende nedgang i befolkningen, og endring av demografi. Dette berører selvsagt også idretten, frivilligheten og det tilbud som barn og ungdom i distriktene kan tilbys. På dette området handler idrettspolitikk om langt mer enn bare idrett. Her er vi i kjernen av bolyst, distriktspolitikk og ivaretakelse av nasjonale interesser for opprettholdelse av befolkning i den nordlige landsdel. En organisering med fylkesvise idrettspolitikere i egne styrer har vist sin berettigelse i 100 år, og er å foretrekke. I møter med idretten nasjonalt – på ledermøter og idrettsting - er det en betydelig fordel å være to ledere / representanter fra to organisasjoner enn kun alene fra en organisasjon. Først og fremst fordi Troms og Finnmark har ulike utfordringer som best ivaretas av den som er nærmest der skoen trykker. Men også for å gi hverandre verdifull støtte i saker som er felles i forhold til sentrale interesser, og det er ikke få. Ovennevnte oppgaver kan aldri bli ivaretatt like godt av en administrativ ledelse i Tromsø som har sitt ansettelsesforhold og lojalitet knyttet til NIF på Ullevål.

I saksdokumentene til kommende idrettskretsting i Hammerfest er det en lagt opp til en åpning for deling av idrettskretsen. «Tilbudet» er diktert fra NIF. Men dette presenteres som en forpliktelse til å gjennomgå en prosess som best kan beskrives som «trang fødsel», med behov for omfattende konsekvensutredninger. Hensynet til det forpliktende og enstemmige vedtak på forrige IK-ting nevnes ikke. I den prosessen som beskrives skal hensynet til de ansatte overgå hensynet til den lokale idretten. Vi minner om at idrettskretsene ikke er opprettet for å skape trygge og livslange arbeidsplasser for noen få ansatte. Idrettskretsene er et felles serviceorgan for de ulike idretter ute i bysamfunn og distriktskommuner som først og fremst drives av frivilligheten. Dette kan best ivaretas av idrettspolitikere som lokalidretten i Finnmark og Troms selv kan velge.

Den nye idrettskretsen er stor, større enn Irland. Dette må oppleves av frivilligheten for å forstå rekkevidden og konsekvensene av. Som ved årets idrettskretsting i Hammerfest. Stedsvalget er lokalt for Finnmark, men er en betydelig kostnad i tid for frivilligheten i Troms. Reisefordeling for kostnader er vel og bra, men tryller ikke bort det faktum at det i sum koster betydelig mer for idretten. Tid er en begrenset ressurs for frivilligheten. Og ekstra pålagt tidsforbruk til reisevirksomhet oppleves som meningsløst for de fleste. Dette får konsekvenser for mange, og begrenser muligheten til å kunne delta og få anledning til å diskutere viktige idrettspolitiske saker. Reiser bekymrer gjerne ikke de fast ansatte i administrasjonen på samme måte, fordi dette reguleres gjennom regler for godtgjørelser og arbeidstid. Vi understreker også viktigheten av å ha et eget idrettskretsstyre og administrasjon som kan møte sitt eget fylke i søknad om midler til drift og tiltak rettet mot idretten. Det må nevnes at fylkene bidrar med flere økonomiske midler til drift av idrettskretsene enn hva som kommer fra NIF og spillemidlene sentralt.

Dette bør vedtas

Idrettskretstinget i Hammerfest tilrådes å vedta en prosess for oppløsning av Troms og Finnmark idrettskrets i tråd med det enstemmige vedtaket på det ekstraordinære idrettskretstinget i Tromsø i 2019. Samtidig bør det vedtas en uttalelse som tar avstand fra NIFs krav om en prosess fullt av formelle juridiske snubletråder for å kunne ta tilbake de to organisasjoner som har vært meget velfungerende for idretten i regionen i 100 år.

May Bente Eriksen - tidligere leder av Finnmark idrettskrets.

Knut Bjørklund - tidligere leder av Troms idrettskrets.