Av: Hannah Parschat og Stine Jensine Nordnes, leder og nestleder i Rødt Harstad.

Våpendebatten i Rødt er de siste ukene blitt et tema som opptar Rødt-medlemmer, Rødt-politikere og store deler av samfunnet ellers. Den debatten foregår i media, i sosiale medier og i mange uformelle sammenhenger i det ganske land. Debatten foregår selvfølgelig også innad og utad i Rødt Harstad, det har leder og nestleder i lokallaget bitt seg merke i. Derfor ønsker vi å komme med noen refleksjoner fra oss, og komme med en oppfordring til de som føler de må ta en stilling i debatten, eller som er usikre på hvilken retning partiet utvikler seg i.

I Rødts vedtekter står det: «Rødt skal være en åpen organisasjon prega av gjensidig respekt, der uenighet blir verdsatt og politikk blir utvikla i et arbeidsfellesskap. Lag og medlemmer skal gjøre uenighet kjent i partiet for slik å bidra til politisk utvikling og et reelt partidemokrati». Partiet verdsetter meningsmangfold og anerkjenner mindretallets syn. Man har pasifister, kommunister, folk langt ut til venstre og de mer moderate. Mennesker som er opptatt av innenriks politikk, eller utenrikspolitikk, de som brenner for lokalpolitikk, og de som er mer opptatte av det nasjonale. Nettopp dette mangfoldet er noe vi setter pris på og mener skal kjennetegne både lokallaget i Harstad, og partiet nasjonalt.

I Rødts vedtatte prinsipper står det per i dag at partiet er imot å sende våpen til land i krig. En politikk Norge har praktisert gjennomgående siden 1959, og som det var stor enighet om fram til krigen i Ukraina. I det gjeldende arbeidsprogrammet til Rødt, vedtatt i 2021 for stortingsperioden, står det at de vil «stanse all våpeneksport til land i krig, medregnet utenlandsk innblanding i borgerkriger». Dette vil være oppe til diskusjon, og bli stemt over ved landsmøtet i april 2023. Vi mener at uansett hva utfallet måtte bli, må takhøyde, verdsettelsen av meningsmangfold, og anerkjennelse av mindretallets syn i partiet, vise at partiet verdsetter og trenger både de som ved landsmøtet stemmer for og imot våpenstøtte til Ukraina. Vi vokser av å lytte til hverandre, vi lærer av hverandre, og sammen evner vi å belyse kampsakene til venstresida fra mange forskjellige perspektiver. I så måte er ikke avgjørelsen ved landsmøtet nødvendigvis et politisk veivalg for Rødt. Meningsmangfoldet i partiet vil være like viktig og verdifullt både før og etter selve avstemmingen.

I Harstad er dette meningsmangfoldet også til stede. Mange kan føle seg usikre, presset til å mene noe om et tema man føler man ikke har tilstrekkelig informasjon om. Andre har allerede landet på hvorvidt de er for eller imot. Debattklimaet er ganske overopphetet for tiden, og mange vegrer seg for å ytre seg, i frykt for reaksjoner både fra partikamerater og samfunnet ellers. Vi mener at dette er uheldig. Vi har muligheten til å lytte på hverandres meninger, ha gode konstruktive debatter og bruke meningsmangfoldet til å styrke og berike partiet.

Som leder og nestleder har vi to helt forskjellige innfallsvinkler til partiet. Uten at vi har tatt en uavhengig «temperaturmåling», er det tydelig at våre interesseområder er forskjellige. Vi er begge enige om at vi støtter Ukrainas legitime motstandskamp, og vi fordømmer begge Russlands brutale krigføring, og ønsket om en raskest mulig fred. Selv om vi har forskjellige meninger rundt våpenspørsmålet, opplever vi at gjennom diskusjoner og refleksjoner der vi lytter til hverandre, kan vi lettere forstå hverandres perspektiver og standpunkter, også i vanskelige saker som denne våpendebatten.

Hannah (avtroppende lokallagsleder) er opptatt av internasjonale spørsmål, antirasisme, og kampen mot kapitalisme og imperialisme, i tillegg til distriktspolitikk og velferdspolitikk. Hun definerer seg selv som pasifist og mørkerød. I hennes øyne er krigen både en russisk angrepskrig mot det Ukrainske folket og folkeretten, men også en stedfortrederkrig mellom NATO/Vesten og Russland, der begge har geopolitiske interesser i denne krigen, og der hensyn til den ukrainske befolkningen skyves til side. Hun er imot våpenstøtte fra Norge til Ukraina da hun mener dette er med på å forlenge og eskalere krigen, og mener at fred oppnås gjennom våpenhvile og forhandlinger. For hver dag krigen forlenges, forlenges lidelsene til det ukrainske folket, og gjenoppbyggingsarbeidet blir omså mer uoverkommelig.

Stine (avtroppende nestleder) definerer seg selv som moderat, kanskje noen vil kalle henne lyserød. Hun kom inn i partiet for å kjempe kampen mot forskjells Norge. Hun kom inn i Rødt Harstad med brennende engasjement for helse og velferd, og som psykiatrisk sykepleier er dette et naturlig interesseområde. Lik behandling uavhengig av hvor du bor i Norges land er et av Stine sine fokusområder. Hun er interessert i dette både lokalt og nasjonalt. Har også interesser på omfordeling og å bekjempe fattigdom, og styrke det offentlige helsevesen. Hun ser begge sidene i debatten om våpen, og synes det er utfordrende å ta en direkte stilling i våpenspørsmålet da ingen vet hva som er riktig før i etterkant. Men er åpen om at hvis hun måtte stemme for eller imot, så ville stemmen vært ja til å sende våpen, men at man også setter et høyere press på å jobbe for samtaler og forhandlinger.

Vi kan med hånda på hjertet si at vi gjennom en god dialog og godt samarbeid har påvirket og nyansert hverandres politiske synspunkter, og opplever at dette utelukkende har styrket våre personlige bidrag til partiet og politikken. Et godt eksempel er at Stine først tenkte at våpen må vi jo kunne sende til Ukraina da de trenger dette for å forsvare sitt eget land, jamfør prinsippene til FN om nasjonal selvråderett og prinsippet mot angrepskrig. Men gjennom diskusjoner med blant annet Hannah som ser på det hele fra et annet perspektiv, så får Stine en forståelse av at debatten rundt våpenstøtte til Ukraina er større enn bare dette ene spørsmålet. Det er mer som hører til denne debatten på begge sider. Det er blant annet historie aspekter mellom NATO og Russland, det er et ansvar i forhold til fredsarbeid på globalt nivå, og ikke minst så er det medmennesker på begge siden av krigen. Og Hannah har selvfølgelig også måttet revurdere egne standpunkter og sette disse opp mot Stine sine. Noe som har ført til et nytt syn på de enorme ringvirkningene krigen har, også på land og folk som ikke er direkte involvert i krigen.

Slike refleksjoner får vi ikke ved å gå til angrep mot hverandre til tross for at vi ikke er enige om alt. Gode debatter og refleksjoner får vi ved å være respektfulle og lytte, og være åpen for hverandres meninger – noe som igjen understreker viktigheten av meningsmangfold i partiet.

Vi opplever at våre forskjellige synspunkter og perspektiver bidrar til å berike hverandre politisk. Vi har forskjellig bakgrunn, forskjellige livsløp og interesser, og derav fokuserer vi selvfølgelig på forskjellige aspekter, også i spørsmålet rundt våpenstøtte til Ukraina. Våre forskjellige interesseområder og perspektiver gjør også at vi kan favne bredt, ta opp mange politiske saker på ulike nivå, og utvikle nyanserte politiske standpunkter. Uansett hva utfallet ved neste landsmøte blir, er verdien av mangfoldet i partiet like viktig. Derfor mener vi det er viktig å fokusere på hvordan vi beriker hverandre, og ikke minst, informerer og styrker, hverandre og partiet.

Vi håper dette kan være et tankekors til våre medlemmer. Og så må vi minne om at uansett om man er for, imot, eller usikker rundt våpenspørsmålet, så er det viktig å engasjere seg i lokallaget. Vi ønsker at flere deltar aktivt i å forme lokallaget og partiet sin politikk. Dette gjelder både i denne saken og alle andre saker som opptar oss!