Av: Ragnhild S. Skogstrand og Per-Åge Hanssen, Byen Harstads Venner

Sentrumsplanen ble vedtatt i 2016. En fremtidsrettet plan som baserte seg på en helhetlig sentrumsutvikling. Langsiktighet – forutsigbarhet og et balansert arbeidsredskap for kommunen. En overordnet, ønsket, villet og akseptert plan som skulle lette plan – og byggesaksarbeidet for Harstad kommune, innbyggerne, investorene og brukerne av sentrum.

Helheten, langsiktigheten og forutsigbarheten varte ikke lenge. Nye byggeprosjekter utfordret Sentrumsplanen både på byggehøyder og formål. høyskolen – Hvedingkvartalet – Larsnesset – hotellet ved slippen – nybygg på Gammelbrygga-tomta og prosjekter langs Havnegata, bare for å nevne noen. Hva slags praksis synes å være etablert i kommunen med å forlate Sentrumsplanen og fremme endringer alt etter hva det søkes om? Bit for bit eller tomt for tomt – politikken, er noe vi ikke ønsker. Praksisen som nå synes å råde, er med på å skape presedens og den lar seg vanskelig stoppe. Er det en slik byutvikling vi vil ha?

Når det gjelder behandlingen og prosessen for Hvedingkvartalet støtter vi innlegget til arkitekt Johannes Johansen i Harstad Tidende den 18.06.22. I Sentrumsplanen var byggehøyden satt til kote + 36 m. Konsulenten søkte om økning på fire meter til kote + 40 meter som ble vedtatt 02.04. 2020. Det var protester til denne økningen. I 2021 ble det søkt om mindre økning med 2 meter til kote + 42 m. Igjen protesteres det.

I reguleringsbestemmelsene pkt. 5.4 kan gjerder inntil 1,5 m og tekniske rom inntil 2,2 m være over byggehøyden. I kommunedirektørens saksdokumenter fremkommer: «Planforslaget vurderes å være i tråd med overordnede mål, planer, rikspolitiske retninger og nasjonale føringer. Planforslagets byggehøyder er ikke i tråd med tillatte høyder i Sentrumsplanen eller nylig vedtatt reguleringsplan» Videre fra saksdokumentet : «Det anses å være uheldig å endre byggehøyden i en nylig vedtatt plan med bakgrunn i tiltakshavers behov/ønske om endring i bygningskonstruksjoner, sett opp mot forutsigbarheten for berørte parter og medvirkning i planprosesser. Kommunedirektøren har imidlertid etter en samlet vurdering kommet til at den planlagte nedtrappingen av høyder og inntrekning av fasader, slik det fremkommer av planforslaget, vil medføre reduserte konsekvenser i forhold til utbygging av området i henhold til gjeldende plan. Bygningsmassen vil gjennom planendringen kunne oppleves som mindre dominerende for nærområdene»

Planutvalget behandlet saken den 08.06.22. Fra særutskriften fremkommer at planutvalget vedtok kommunedirektørens tilrådning enstemmig. I Harstad Tidende fra 10.06.2022 kan vi lese at Planutvalget retter krass kritikk til forslaget – betenkeligheter – innvendinger – ingen bra praksis, tilbakemelding om at dette liker vi ikke. Likevel – utvalget hadde ingen merknader /kommentarer eller andre forslag til vedtak ifølge møteutskriften. Ingen konsekvenser for å endre! Videre kan vi lese at kommunen skal investere totalt 50 millioner kroner i Nye Generalhaven. Det er nærmeste nabo til Hvedingkvartalet hvor kommunedirektørens vurderer at øking av byggehøyden på 2 meter vil medføre mindre konsekvenser og være mindre dominerende for nærområdet.

Bebyggelsen/boligene i Hvedings gate – Asbjørn Selsbanes gate – Normanns gate og Verftsgate får økte ulemper ved at byggehøyden økes i alle etasjene fra 7. tom 10. etasje, mhv 1,3 – 1,4 – 1,6 og 2 meter. Å heve byggehøyden vil for denne bebyggelsen/beboerne ikke oppleves som mindre dominerende og med mindre konsekvenser.

Nye sol – og skyggestudier må fremlegges i tiden klokken 09.00–21.00. Dette er en meget spesiell sak og får store negative konsekvenser for nabobebyggelsen. Helst bør det fremgå av samme soldiagram før – og etter situasjonen. Dette vil lette sammenligningen og konsekvensene med endringen, jf. planutvalget.

Det er prosjektert med totalt 53 leiligheter. Det er kun to leiligheter i 10. etasje. Det vil være både enklere, lettere og riktigere å sløyfe disse to leilighetene for å beholde byggehøyde + 40 meter. To leiligheter av 53 er lite i denne sammenhengen. Prosjektet har likevel fått hevet byggehøyden på de øvrige etasjene det er søkt om og utbygger har slik fått innfridd det meste i sin søknad. Omdømme og rettssaker. Kommunen har hatt mange plan – og byggesaker som er avgjort i rettsapparatet med forlik, erstatning, tap med utbetalinger i millionklassen + egne og motpartens saksomkostninger.

I Harstad Tidende kan vi lese om en plan- og byggesak hvor stillingen er 9–0 i kommunens disfavør mht. klage og omgjøring av vedtak. Hvilket omdømme og inntrykk gir slik behandling og bruk av ressursene? En kommune som stadig er i konflikt med sine egne innbyggere? Har kommunen tatt lærdom av alle sakene der de har fått forvaltnings – og rettsapparatet mot seg?

Kommunen kommer lenger med å være ydmyk og lytte til innspill og merknader fra grasrota! Hvorfor går folk rundt i byen og føler seg overkjørt og oppgitt over å ikke bli hørt? Byen Harstads Venner er for vekst og byutvikling. Vi er for bevaring, nybygging, vekst og utvikling som skjer etter en helhetlig plan med langsiktig perspektiv og ikke minst forutsigbarhet med en balansert utvikling der kommunen har styringen.

Troverdighet og rettskaffenhet i saksdokumenter, saksbehandlingen og plan- og byggesaksprosessen må etterstrebes. «Dagens stykkevis og delt-politikk» som vi nå ser, er ikke forutsigbar. Det eneste som nå er forutsigbart, er at alt er uforutsigbart. La oss følge vedtatte planer, så slipper vi å endre dem hvert eneste år. Planutvalget og bystyret må tørre å si at Sentrumsplanen skal følges.