Skrevet av: Anne Karin Arvola

Mange frykter fatale endringer på jordkloden, ungdom bekymrer seg for framtidens arbeidsplasser og levevilkår, og mange kjenner på en evig dårlig samvittighet for klimaavtrykkene hver og en av oss setter.

Tiltak mot klimaendringer er en felles satsning. FN har samlet seg om bærekraftsmål, i denne sammenheng i hovedsak 7 (ren energi for alle), 12 (sikre forbruk og produksjon) og 13 (stoppe klimaendringene) og 17 (internasjonalt samarbeid). Det samlede målet er å på sikt begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda. Men får vi det til i praksis, eller blir det for mye, slik at det drukner i alle de andre felles målsettingen det også jobbes for, som mindre uliket, innovasjon og infrastruktur og fred og rettferdighet?

Energi er den største bidragsyteren til klimaendringer, gjennom utslipp av CO2 og andre klimagasser. Fornybar energi er bærekraftig. For å lykkes med det kreves det en sammensatt, målrettet og langsiktig planlegging.

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser.

Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når lager produseres. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil.

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) trenger verden raske, omfattende og vedvarende utslippsreduksjoner om vi skal nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Så her kreves en innsats på alle plan, og også fra den enkelte i sin egen livsførsel.

Et annet begrep brukt i denne sammenhengen er det grønne skiftet. Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.

Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen om kutt i utslipp av klimagasser, kreves en omstilling som omfatter alle i alle samfunnsområder.

Det er mange tiltak som virker lovende, som for eksempel flytende vindkraft og batteriproduksjon slik at det kan erstatte fossile brennstoff. Men ingenting er uten klimabelastninger, heller ikke bygging av ny industri som kan produsere energikilder som erstatter fossilt brennstoff, til en såkalt elektrifisering.

Må vi faktisk ikke ta i et tak og gjøre en betydelig endring av livsførsel hver og en? Og hva er vi da villig til i praksis? Vil vi for eksempel bare kunne reise i nærmiljøet, kanskje få kvote på en flyreise i året? Eller ikke skifte mobil på 8 år? Kjøpe få nye klær?

Og er det noe som vi kan gjøre godt nok, slik at skyldfølelsen ikke tynger oss? Hvis vi skal legge om levestandarden, hvordan kan vi få bevis av at det nytter?

Nei, dette har vi ikke snakket nok om! Og det er mange meninger og ideer til løsning som vanligvis ikke blir hørt.

Vi du si ditt, eller bare lytte til andres tanker og meninger, kan du komme til Langbord om en bærekraftig nåtid og framtid, mandag under Festspillene.