Av: Odd-Are Hansen, kommunestyremedlem for Tjeldsund SV

Etter snart fire år i lokalpolitikken i Tjeldsund og ytterlige fire år i gamle Skånland, er formannskapets behandling av «tomtesaken» på Fjelldal den 7. juni i år den mest oppsiktsvekkende jeg har deltatt i. Saken handlet om en avtale mellom Statsbygg og Taj-Holding om kjøp av ei tomt på Fjelldal i forbindelse med bygging av studenthybler til den nye Fagskolen for Brann- og redning. Ei tomt på 14.899 m2 som Taj-Holding kjøpte fra Tjeldsund Kommune for kr. 407.383, -. Kontrakten mellom kommunen og Taj-Holding, som var signert i oktober 2020 (nye Tjeldsund Kommune), inneholdt en klausul om at kommunen hadde rett til å kjøpe tilbake tomten til samme pris som den ble solgt for hvis Taj- Holding solgte denne videre innen 3 år. Det er om Tjeldsund Kommune skulle benytte seg av denne tilbakekjøpretten eller ikke som var til politisk behandling i formannskapet.

En fri og upåvirket politisk debatt i Tjeldsund har vært en utfordring over tid. Noe denne saken er et godt eksempel på. I praksis er dette en større utfordring jo mindre parti du representerer. Grunnen til dette er etter min mening at vi har en ordfører som utfører sitt politiske lederskap på en svak og utydelig måte. Dette gir kommunedirektøren et større spillerom, gjennom vurderinger og innspill i politiske saker til å opptre politisk. Dette har vi mange eksempel på i årenes løp, og som var grunnen til at årsmøtet i Tjeldsund SV tidligere har uttrykt manglende tillit til direktørens opplysning- og utredningspraksis.

I saksutredningen til denne saken er den politiske påvirkningen til kommunedirektøren såpass tydelig at det bør gjøres et forsøk på en oppklaring slik som her. à Som vedlegg til saken mottar Kommunedirektør Torbjørn Simonsen og Ordfører Helene Berg Nilsen en e-post den 5. juni fra Madeleine Skjølås i Statsbygg hvor henne skriver at «begge parter (Taj-Holding og Statsbygg – egen anmerkning) er innforstått med at ervervet forutsetter at Tjeldsund Kommune ikke har innsigelser mot overdragelse av tomten til Statsbygg …». Selv om helheten i denne e-posten fra Statsbygg i seg selv til dels er politisk påvirkende, går kommunedirektøren mye lengre i sin oversetting av det Statsbygg skriver. I saksutredningen skriver han – «Statsbygg har ved e-post datert 05.06.2023 anmodet Tjeldsund Kommune om at Staten trer inn som ny eier og at påhvilende tinglyste heftelse slettes». For det første har ikke Staten anmodet noe eller noen i denne saken, og for det andre kan man spørre seg hvorfor kommunedirektøren, ved bevist å bruke «anmode» som maktbegrep, legger et slikt uakseptabelt press på meg som lokalpolitiker? Svaret på dette veit han best sjøl, men en anmodning fra selveste Staten er vel noe jeg som lokalpolitiker bør og må bøye meg for?

Kommunedirektøren kan i saksutredningen fortelle at han og Ordfører Helene Berg Nilsen har fulgt prosessen tett og deltatt som bisittere i forhandlingene mellom Statsbygg og Taj-holding i forkant av formannskapsmøtet. Og selv om både ordfører og direktøren mest sannsynlig var kjent med kjøpesummen på 4 millioner allerede da, ville ingen av dem opplyse om dette i formannskapet. Dette synes jeg er beklagelig og beviser en manglende evne fra deres side om å sette kommunen først. For ved å råde politikerne til ikke å forhandle selv, er det helt åpenbart at kommunen gikk glipp av en mulighet til å tjene 3,5 millioner ekstra på dette tomtesalget. Kommunedirektøren påstår i Harstad Tidende at å benytte forkjøpsretten ville ha tatt for lang tid. Dette er en feil påstand siden dette ville vært opp til kommunen selv. Og det å bruke rettsak som argument her er kun skremselspropaganda siden det også ville vært i Taj-Holdings interesse å få bygd disse boligene. Dem har jo tross alt sittet på ei tomt i flere år uten å få bygd noe som helst. At Statsbygg skulle ha nektet å kjøpe tomten av Tjeldsund Kommune i stedet for Taj-Holdning er jo også en direkte tullete påstand. Hvorfor skulle dem det? At Staten ikke har noe annet valg enn å bygge disse boligene selv, og at dette må gjøres fort, er jo en sak i alles interesse.

For partiet Høyre syntes det å være et prioritert mål å få formannskapet til å stemme for at kommunen ikke skulle benytte seg av forkjøpsretten og heller la Taj-Holdning få fortjenesten på 3,5 millioner selv.  Når saken skulle opp til behandling fratrådte representant Liv Kristin Johnsen (H) møtebordet pga. inhabilitet siden hun selv er ansatt i Taj-Holdning og leder for boligprosjektet spesielt. I hennes sted inntrådte representant Jan Hugo Olsen (H) i behandlingen. Jeg nevner dette siden det er svært sjelden at et parti henter inn vararepresentant til kun én sak i formannskapet. På denne måten hadde Høyre fremdeles 3 medlemmer i møtet (en av disse har offisiell status som uavhengig med er nå medlem i partiet Høyre). I tillegg til ordfører var også Aps Evald Joakimsen (som nettopp sjøl har solgt en tomt på Fjelldal til kommunen) svært opptatt med å få kommunen til å fravike retten til gjenkjøp av tomten.

I en sak som dette er det nærmest umulig å stå imot presset selv om både Pål Johansen (SP) og meg selv forsøkte så godt vi kunne. For noe er fullstendig galt i denne saken og som undergraver lokaldemokratiet totalt. Her finnes lokalpolitikere som tross inhabilitet i selve møtet, etter min mening har sammenblandende roller i forløpet. Her finnes en kommunedirektør som av en eller annen merkelig grunn oppfører seg som en mellommann mellom Taj-Holding og Statsbygg på den ène side, og politikerne i kommunen på den andre. Og utenfor venter Statsbygg i kulissene. Overordnet alt dette opplevde vi i møtet feilaktig å bli pepret med argumenter om at vi motarbeidet etableringen på Fjelldal. Pål og jeg, som faktisk hadde mot til å sette kommunen først i denne saken. Når det gjelder partiet Høyre, så må man faktisk spørre seg om dem er politisk steril siden dem ikke evner å se ulike politiske saker hver for seg? For hadde dem aktivt arbeidet for at kommunen selv hadde solgt tomta på Fjelldal, og dermed cashet inn 3,5 millioner ekstra, og samtidig stått på for den fantastiske utviklingen på Fjelldal, ville jeg kalt dem både ansvarsfull og progressiv. Fra nå av må jeg dessverre avvike fra det.