Natur og Ungdom, samlet til landsstyremøte 21.–22.mai 2022, krever at støtteordninger for granplanting skal avskaffes, og at all planting av gran nord for Saltfjellet skal stanses.

Hovedargumentet for å støtte granplanting som klimatiltak er karbonlagring. Politikere mener at trærne kan brukes som et billig karbonlager. Denne karbonlagringen kan best omtales som en midlertidig løsning.

Norske skoger binder CO2 tilsvarende 60 prosent av Norges karbongassutslipp. 75–80 prosent av dette lagres i jordsmonnet (det øverste laget av jorden i skogen). Når disse trærne blir hogget ned, vil røttene til trærne dø og majoriteten av CO2-et som er lagret slippes ut i luften. Det gjenværende CO2-et lagret i selve treet vil sakte, men sikkert, også slippes ut i luften.

Planting av granskog vil direkte skape økt temperatur i atmosfæren ved å redusere plantefeltets albedo. Albedo regnes ut fra hvor mye sollys som reflekteres i et område. Et område dekket med snø er lyst og reflekterer mye sollys (høy albedo). Å plante en granskog vil skape temperaturøkning ved å redusere områdets albedo, da skogen vil være mørk og redusere sollysrefleksjon.

Gran finnes ikke naturlig nord for Saltfjellet. Norsk gran regnes som en fremmed art utenfor sitt naturlige område, og staten bruker store ressurser på å fjerne den i fremmede områder. Gran er en hardfør art. Den sprer seg lett og er dokumentert til å ofte spre seg utenfor plantefeltene, slik at den dekker større deler av lokalområdet. I alle områdene det finnes gran er utbredelsen stor og konsentrert.

Granplanting i Nord-Norge vil være katastrofalt for de lokale økosystemene. I områdene hvor granplanting skal ta sted vil det oppstå konflikt med naturinteresser, i tillegg til at områdene ofte er habitat for utsatte og sårbare arter. De andre artene i områdene må tilpasse seg granen som følge av plantingen. Tilpasning til omgivelsene er en naturlig prosess som foregår over tusenvis av år. Når arter plutselig finner seg selv i et ugunstig habitat, vil de ikke ha muligheten til å tilpasse seg. Granen vil spre seg lett og utkonkurrere andre stedsegnede arter. Dette vil i verste fall føre til at arter kan dø ut lokalt og at økosystemer kan kollapse.

Områder hvor det blir plantet gran blir gjort utilgjengelig for rekreasjonell bruk. Det plantes ofte i områder med høy bonitet, altså mye næringsstoffer og godt vekstpotensial, for å sikre at granen vokser hurtig. Derimot ødelegger granplanting jordsmonnet fordi barnålene som faller på bakken forsurer jordsmonnet. Dermed blir boniteten i området skogen plantes i betraktelig redusert. Slikt jordsmonn bør bevares til fordel for bruk som beitemark eller kulturlandskap. Det er også viktig å understreke at granplanting kan krenke samenes urfolksrettigheter. Dette fordi granplanting i reindriftsområder fratar og til slutt ødelegger områdene som er grunnlag for deres levebrød.

Planting av gran burde ikke bli omtalt som klimatiltak. Det fanger ikke CO2, men skaper det. Felt med gran som singulær art er ikke egnet som skog og ødelegger de lokale økosystemene. Det kan krenke samers rettigheter og ødelegger verdifull dyrkbar jord.