Av: Frank Robin Eriksen

Når avisene har lite å skrive om, skriver de om det nyeste synkehullet som har åpenbart seg et eller annet merkelig sted.

Når har journalistene i Harstad kort vei til et synkehull, i alle fall et hull. Jeg tror ikke at noen har sunket og forsvunnet i det ennå, men et hull som benyttes mye blir ikke mindre av seg selv. Hullet midt i veibanen ved krysset mellom Sparebank 1 og Scandic er antakelig det mest brukte hull i Harstad nå for tiden når all trafikk som skal til/fra/gjennom sentrum havner i hullet. Jeg har selv vært i hullet et antall ganger.

Når man kommer enten oppover eller nedover og nærmer seg hullet, har man valget mellom å treffe et kumlokk som ligger for høyt i veibanen = kladunk, eller å treffe HULLET = enda større kladunk. Hullet og kumlokket er naboer, de holder til vegg i vegg så å si, det er ikke bare-bare å unngå dem, man skal følge med andre saker også når man kjører, slik som annen biltrafikk, fotgjengere og andre vesen som måtte dukke opp.

Ikke er det akkurat spesielt god plass oppover Håkons gate mellom banken og hotellet heller når man møter biler der, og det gjør man jo når all sentrumstrafikken skal gjennom gata, så man må ha fokus mot hva som kommer i møte. Altså, totalt sett, havner man i fangehullet. Det skal sies at et vesen nå etter at det har gått cirka tre uker etter trafikkomlegginga faktisk har forstått at det ikke gikk an å opprettholde motorsykkelparkeringa mot banken. Burde kanskje ikke det egentlig vært forstått allerede før man igangsatte omlegginga kan man spørre, men sent er nå engang bedre enn aldri. Tross alt.

Man trenger imidlertid ikke å speide etter Vei-vesenet, det er ikke der ved hullet. Man behøver heller ikke speide etter Kommune-vesenet eller noe som helst slags vesen som kunne se det som sin oppgave å kjøre til asfaltverket på Skjerstad og hente en bøtte asfalt å tømme i hullet. Jeg tror en bøtte asfalt koster cirka 37 kroner.

Ingen stor sak i dagens verden, det burde vel egentlig være grenser for hva man har lov å klage over, mange har det mye verre. Likevel tillater jeg meg i brøkdelen av et sekund å undres en ørliten smule over at ingen vesen i Harstad, med alle de kloke hoder og alle de flinke hender som der forefinnes, ikke har klart verken å registrere hullet så sentralt det har plassert seg, enn si å hente den bøtta med asfalt som hullet roper etter. Hadde det vært på Grytøy, hadde noen med tiltak for lengst satt potet i det eller plantet en pen potteplante i plantehullet.