Dette er en ytring, skrevet av Merete.

For to år siden, februar 2021, solgte jeg bolig og eiendommen min, barndomshjemmet til mine tre barn, Bæstemor/Mommo-huset for mine 5 barnebarn, som har vært i mitt eie i nesten 40 år, med overtakelse 4 uker etter. For første gang i mitt liv hadde jeg penger på bok, etter å sitte igjen med over halvparten i gevinst etter hussalg.

Ny epoke i livet skulle starte, der drømmen om eget galleri, kunstnerisk kreativitet, gjenbruk og redesign i et lite lettstelt hus ved havet skulle ta form i Harstad, på Hinnøya i NydeligeNord som jeg framsnakker og nyter. Kort sagt, dyrke mine enkle hverdagsgleder, med samlingsted for mine og mine sine.

Med nytt pågangsmot, ringte jeg lokalbanken som jeg har hatt positivt samarbeid med i alle år, med ønske om finansieringsbevis, for å ha klar om/når jeg fant mindre bolig, Spurte hvor mye jeg kunne få i lån med egenkapital på 1.5 mill. Hmm…sa han, kan gi 250 000.- altså 1/6 av min egenkapital!!

Måtte spørre om det var en fleip? Nei, vi har retningslinjer ang normale husholdningsbudsjett, og ser at din inntekt ikke samsvare med det. Fortalte at vi har vært 4 stk i tidligere husholdning, jeg og mine tre barn. Der har jeg bygd opp et lite hus fra 1930, med et stort nytt tilbygg i 2000, betalt mine avdrag og renter uten mislighold, med lånestart på 14.5 % rente, på kun 1 lav inntekt. Har heller ikke forbrukslån. Kredittkort har jeg aldri hatt, men alt virket uinteressant fra rådgiver.

Etter nye spørsmål om faste utgifter, viste jeg til at rådgiver hadde synlig tilgang til alle mine faste trekk og bevegelser av min bankkonto.

Nei, han ville vite hvor mye MakeUp jeg brukte!! Ble satt ut, og sa jeg ikke bruker makeup. Faste medisiner pr mnd? Jeg har ikke fast medisinbruk! Største personlige utgiftspost har vært bind/tamponger, men etter Total Hysterektomi, er også den utgiftspost satt til kr 0.-!! Har kuttet ned på alt unødig, og har heller ikke abo. på TV, mm, men han fortsatte og ville vite beløp på gaver jeg ga bort!?!

Kjente at jeg ble mer lei meg over denne ovenfra-og-ned holdning. At jeg har hatt økning i mine lån i samme bank, da jeg bygde ut bolig i 2000, og la nytt tak noen år senere, ble ikke sett i.

Han skulle sende et excel-ark der jeg måtte dokumentere alle de utgifter han forespurte. Da han på nytt påpekte min lave inntekt, måtte jeg spørre om hindring var min uføre-status? Med gråten i halsen, ble jeg rykka tilbake i tid, og måtte vise til at vold i nære relasjoner er største grunn at jeg endte opp med uførhet for 10 år siden, noe som burde være unødvendig å nevne, da det ikke er noe jeg har ropt høyt om.

Jeg har holdt fokus på et godt og stabilt hjem, med mye kjærlighet for mine, som jeg alene har hatt forsørgeransvar for. Da de etterhvert har etablert seg i egne hjem med sine familier, har jeg tatt grep, solgt, til fordel for å kjøpe meg noe mindre.  Vil bruke mine kreative evner til verdiskapning, fremme NydeligeNord og Harstad og få et meningsfylt liv med vekst og økt inntekt. Jeg lukker en dør, og åpner en ny, med store visjoner om å bruke mitt potensiale. Skaper jeg noe nyttig, har jeg det godt, gleder det flere, har jeg det bedre.

Nedturen fra banken ble derfor som et kraftig slag i mellomgulvet. Jeg solgte/ga bort derfor alt jeg eide av innbo og løsøre, mens veldig få eiendeler, klær mm, ble satt i rom hos min yngste, og flytta i bilen. En liten Toyota Rav4-2001mod. Registrerte meg Uten Fast Bopel, som ikke lar seg gjøre digitalt, da alle MÅ ha en adresse å flytte til. Fikk derfor beskjed om å bruke mine barns adresse, slik at registrering opp mot digitalt folkeregister/skatteetaten lot seg gjennomføre. Dette ønsket jeg ikke, da jeg stod uten bolig. Måtte da sende skriv pr brev, med post, til Oslo, og ble tilslutt reg. UFB (utenfastbopel), men folkeregistrert Harstad.

Å være uten fast bopel, ble en utfordring. Særlig under den nedstengte pandemi, da jeg ble innkalt til CT og test, for snarlig operasjon ved UNN-Tromsø. Det lar seg ikke helt kombinere hygienisk med å overnatte i bilen på parkeringsplass. Jeg tok hotelldøgn, som følger dato fra sykehus. Dette ble blankt avslått, via tilbakemelding søknad pasientreiser.

De mente jeg kunne dratt hjem! Klaget på vedtaket, da jeg ikke hadde noe hjem, men de mente fortsatt jeg burde kjørt hjem, eller om jeg kunne notert at hotelldøgn skyltes koronapandemi, ville det vært innafor. Underlig formulering i tiden regjeringen hadde stor skatte-rydding i flotte gratis-pendler-boliger for sine folkevalgte!!

Om byens bank, som vil gi 10 mill. til lokalsamfunnet, ikke har tjent store penger på meg, så har de heller ikke tapt noe.

Nå står pengene der, uten egen verdiøkning, da jeg har fått formue til glede for den offentlige skatteformen, noe som for første gang har gitt meg stor restskatt, da renter fungere som ekstra inntekt! Eier ingenting, betaler dobbelt leiekostnader enn jeg hadde i avdrag/renteutg. som boligeier. Leiekostnad har økt to ganger på 1 ½ år, det har ikke min lave inntekt/trygd. Derfor tappes min hardt opparbeidet EK-bolig-konto raskt.

Det må finnes verdigrunnlag i meg som bruker mindre enn bankens stipulerte forbruk av «HVA VI MÅ HA FOR Å LEVE» der et nøkternt liv også må verdsettes parallelt med bankens «budsjett», ved å faktisk se på tidslinjen til enkelthusholdningen og ikke undervurdere viljen til å stå på for å klare oss med enkle midler. Har måtte vike unna mye, men har hatt stor vilje med å klare meg og mine som beste team.

Stå alene mot det offentlige er en påkjenning …

– Skaff deg en mann, var svaret da kommunens representant var på befaring etter jeg ble alene og søkte utbedringstilskudd, der jeg med lite barn og baby, heldigvis klarte å kjøpe tilbake eiendommen på off. tvangssalg etter økonomisk-utro medlåner. Fikk heller ikke svar på utbedringstilskudd.

– Menn er hovedforsørger!! …  ble svar da jeg spurte hvorfor min forsikring ble dyrere, med mindre utbetaling v/ulykke-død enn en manns? Måtte spørre om han så noen mann her, da jeg hadde forsørgeransvar alene.

– Skatteetaten: Hvor mye tjener mannen din? Bare din inntekt?? … kan ikke stemme at du kan få det til å gå opp med kun din lave inntekt … da vi gjennomgikk skatten!

– Sosialhjelpsøknad, da strøm en veldig kald vinter med småbarn ble ekstremt dyr. Kunne gis om jeg solgte huset først! Jeg benytta meg ikke av den tjenesten.

– Innhenta som vitne i en straffesak, like før en eksamen på høyskolen, med ordlyd om at det var dyrere for samfunnet at de utsatte retten, enn at jeg mista eksamen.

– Like før jeg ble registrert ufør i 2013, … – Hva skal du leve for, siden du er under fattiggrensa? hilsen ansatt NAV

– Kemner ringer og sier jeg må gå på Nav å få orden på min økonomi…!! …og om jeg ikke kan jobbe bare litt?? Da jeg akkurat var blitt 100% ufør, og måtte utsette ½ part av en kommunal regning til neste mnd.

Lista er lengre, og den økonomiske maktbalansen, eller ubalansen er til å føle ubehag over.

Vi både velger og blir gitt ansvar og oppgaver i livet, og husker særlig en gang det ble ringt til jobb fra barnehage/skole, med ny sykdom på barn, der beskjed fra arbeidsgiver: Bli hjemme til alle er friske, fritar meg fra dårlig samvittighet ovenfor jobben, bedre samvittighet for barna, men fratok meg inntekt i perioder.

Også da jeg ble akuttinnlagt på kirurgen, men gråt meg ut igjen, siden jeg ikke hadde tilsyn av barna mine hjemme. Livet er mangfoldig, fylt med utfordringer og glede.

Har kutta ned unødvendige utgifter, men ut fra et samfunnsbudsjett er det jeg kutta vekk, noe som det offentlige ser på som et nødvendig gode vi alle bør ha som menneske, for å leve ikke bare eksistere. Ikke alle har slike goder, det er en del av livet og burde ikke straffes, men gis stor respekt, og øke de økonomiske rammer. Det finnes løsninger, som koster egeninnsats, så stort sett all brensel, det være seg eget uthus, nedrevet tilbygg, trevirke, stor tømmer, paller, mm, har jeg kutta ned, saget/hugget selv, og fått noe venner/kjente har satt til meg.

Er en praktiker, som har dingla mang gang rundt tak og vegger utvendig som innvendig, for fiks og vedlikehold. Har ikke kunnet betalt meg ut, men tatt jobben selv. Å bygge opp en hage fra brakkmark, til en stor og frodig oase som kan høstes fra jord til bord er sann glede, ren rekreasjon og nærmest gratis.

At jeg har fått mye av lite, for meg og mine, være seg mat, omsøm klær, redesign møbler og kortreist tur-opplevelser, mellom fjord og fjell, en gangavstand fra hjemmet, burde roses, ikke rises. Har jobba i bedrift siden jeg var 13, ved siden av skole, og full tid fra jeg var 18, kun avbrutt av tre fødsler, og skole, så har en allsidig CV og et lang og fint arbeidsliv jeg har trivdes i.

Det som har bristet mitt hjerte, var de gangene jeg ikke kunne ha ungene på fritidsaktivitet, eller andre sosiale aktiviteter pga dårlig økonomi, så mammahjertet blør ennå av det.

Det snakkes så høyt og skrives så fint om bærekraft, miljø, gjenbruk, der alle må bidra til at samfunnet blir bedre. Hverdagslig praksis i vårt hjem.

Åpenhet og samarbeid i min lille familie har bidratt til mye fint. De er nærmest født med kniv og gaffel, og en god dose empatiske egenskaper, stå på vilje, praktiske ferdigheter, økonomisk innsikt og medmenneskelighet. Vi tar vare på hverandre. Så godt var det da verdi av egen eiendom kunne bidra til sikkerhet for deres nyetablering i startfasen.

At jeg måtte innom NAV og avklaringspenger tiden ved lang sykemelding mot uføregrad, var en gjentagende prosedyre og stressmestring uten like. Bli satt i samme klasserom som voldsutøver, med beskjed fra NAV om ikke jeg møter opp, mister jeg min rett til utbetaling. Frykten av å miste min lave inntekt, der jeg allerede var anspent, etter rettsak, i denne voldelige relasjon, der jeg knapt fikk gå i fred, skapte stor uhelse.

Heldigvis finnes det noen «medmennesker» innen etaten, som bistod til «særbehandling» og jeg fullførte i egnet lokale. Bli satt til omskolering som ikke var etter mine ønsker, eller kvalifikasjoner, men som et nødtiltak fra NAV, viser unødig bruk av midler. Også da jeg ønsket et møte og får skjema i posten om innkalling, med utheva skrift, visst jeg ikke møter opp mister jeg stønad!! … et møte jeg selv har ønsket!! Viser igjen til økonomisk makt!

At jeg punktlig har gjort som jeg er bedt om fra slike etater, og alltid hatt med kopi av eventuelle dokumenter, viser også unødig tids og papirbruk, da NAV alltid tar kopi av kopi, selv om mine skjema og vedlegg alltid kunne leveres rett i handa til saksbehandler. NAV er noe av det tøffeste og mest utmattende jeg har vært i. Godt var det at et par enkeltpersoner så meg, og situasjonen jeg var i. Betydd så mye.

Det må settes fokus på «friheten» til den utsatte, eller mangel av den, da vernet for utøvers rett til å kunne gå fritt, ha fri tilgang alt, hensyntas mest. All ros til de som endrer holdning, blir lovlydige samfunnsborgere. Det er hos de som ikke kommer seg videre, fortsetter sin voldelige/kriminelle bane, saker blir henlagt, som er utfordring.

Mitt liv har fått varige mentale arr. Fra tilsnakk med at jeg plager utøver, siden det ble gitt lengre besøksforbud, eller at jeg ikke har familie lenger, er bare leit, som viser mangel av forståelse til å sette seg inn saken, eller rettens straffereaksjoner. Å ta tydelig avstand fra vold, kreves mot, da samfunnet ivaretar rettsvernet til utøver tydeligere enn den utsatte, som innskrenket mitt frie liv, og utrygg i eget hjem. Er det hjerterom er det husrom, ble tilslutt ei låst ytterdør. Derfor salg av Rødhuset med den koselige hagen, hjem kjære hjem.

At jeg i tillegg må godta at utøver(e) ikke kan straffes, etter gjentatt anmeldelse, der sak blir henlagt/soningsudyktig, viser bare til den urett som utvises. Det er heller ikke greit å bli oppringt fra politietaten, etter vold, med ord: … person har hatt det så vanskelig under oppvekst i hjemland, så om jeg droppa erstatning? ... eller om jeg er der for å ta politiet?! … da jeg ønsket besøksforbud og ble så frustrert over at de ikke gjør noe før det er for sent! Ring 112, om det skjer flere gang, hilsen politi. Ikke rart jeg sover dårlig med mye mareritt.

Vold har bidratt til et stort økonomisk tap for meg. Jeg har samlet krefter for å stå i det, men blir sårbar som «alene mot verden». Følte også stor urett da jeg ble uthengt som løgner i media, av kjent advokat som valgte meg som beste vitne, for en tiltalt, i Harstad. Advokat hadde helt andre intensjoner for kontakt med meg, noe som gjorde at jeg forsvarte meg alene i sak mot hele Advokatforeninga. Det å lese om meg, uthengt som løgner fra advokat i VG, Se&Hør og radio, etter at jeg forklarte meg fortrolig til rettsinstans om sexpress fra advokat, gjorde at jeg knapt ville gå ut.

Har flere år prøvd å kontakte advokater for fri rettshjelp, uten svar, ikke rett saksfelt, mens en lokal advokat tilslutt bidro til navn tilknytta VOL(voldsoffererstatning). Samtidig som huset var lagt ut for salg, samlet jeg styrke og mot til å ta alt videre til Voldsoffererstatning, for ikke å gå til grunne mentalt. Saksbehandlingstid fra 4 til 18 mnd, men mange trekker seg, da det er en påkjenning, ble jeg informert om.

Etter 2 år på vent, sendte jeg spørsmål om saken ble behandlet. Fikk svar etter påbegynt tredje året, med kortfattet epost og paragrafer, der de IKKE ønsket spørsmål ang saksbehandlingstid! 3 mnd etter, kom avslag. Full støtte for det jeg hadde vært gjennom, men burde forstått frister ved rettsaker, og hatt bistandsadv. Gitt 3 ukers klage på vedtak.

En «offentlig» beklagelse om urett, hjelper ikke meg for tap av sosialt liv/jobb og 100 % inntekt.

Det er mye fint som skrives på papiret at utsatte må si fra, får hjelp, selv etter lang tid. Her gjelder fremdeles «gamle regler» i ny innpakning. Slik lang behandlingstid er uhørt og utmattende på allerede mentalt press.

Min VOL-sak er samlet og «lukket» i en tykk perm, som viser litt av min bagasje etter store påkjenninger. Heldigvis er solskinnshistoriene sammen med mine kjære nære, mange-mange flere.

At jeg falt helt sammen etter utsagn fra rådgiver i banken, som undervurderte min evne som økonomisk oppegående menneske, gjorde meg nedtrygt og nummen. Ikke klarte jeg å flytte pengene til en annen bank i håp om bedre vilkår. Det ble timeout, mens banken feire med overskudd!

Det må kunne gis muligheter for verdiutvikling, og respektert for den arbeidsinnsats jeg har gjort som kvinne, mamma og samfunnsborger med vekst. Så tips/låneinstans på veien mot en enkel liten bolig/kunstgalleri ved havet i Harstad, er kjærkommen, før energi og min gode EgenKapital forsvinner helt.

Fremtidig arbeidsliv starter i hjemmet, der hver og en av oss, stor eller liten, bidrar samfunnet med verdier. Vi er ALLE VANLIGE FOLK …