Uttalelsen kom etter et dialogmøte med kommuneledelsen i Tjeldsund den 5. mai. Kommunen har en lånegjeld på 607 mill. kr per desember 2021, noe som tilsvarer en gjeld på kr 144. 489 for hver Tjeldsundværing. Kommunen har gått med underskudd både i 2020 og 2021.

Ifølge rådmannen i Tjeldsund, Torbjørn Simonsen, skyldes underskuddet store investeringer i disse årene, og årene før. I årene 2017 til 2019 investerte daværende Skånland kommune 235 mill. kr, hovedsakelig for å forberede seg til vekst før sammenslåingen med daværende Tjeldsund kommune. Disse kommunene ble som kjent slått sammen til en kommune, Tjeldsund kommune, fra 1. januar 2020.

Rådmann Simonsen forteller videre at investeringene har fortsatt etter sammenslåingen. I 2020 brukte man 103 mill.kr og i 2021 35 mill.kr. Rådmannen sier at investeringer i skolebygg, oppvekstsenter og barnehager utgjorde det meste av investeringene, og lister opp flere prosjekter: nytt oppvekstsenter på Sandstrand; ny skole i Ramsund; utbygging av Skånland skole; omsorgsboliger; tilrettelegging for boligfelt. Alt dette for å ta imot en forventet befolkningsvekst som følge av kommunesammenslåingen.

Det er godt å kunne skylde på kommunesammenslåingen for å legitimere et uforsvarlig overforbruk.

Stort sett alt av fondsmidler og sparepenger er oppbrukt. Underskuddet i 2021 var på drøyt 19 mill.kr så nå må det spares! «Det må tas upopulære grep», sier Simonsen og får støtte av statsforvalter Vik Aspaker, som har en viss forståelse for at kommunen etter sammenslåingen i 2020 kan trenge tid for å finne balanse, som hun sier ifølge Harstad Tidende.

Til å dekke engangskostnadene ved kommunesammenslåingen fikk man tildelt 20,5 mill. kr fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

De påløpte kostnadene ved kommunesammenslåingen ble på drøyt 26 mill. kr, altså drøyt 5,5 mill. kr mer enn de tildelte midlene.

Den nye kommunen fremfører en rekke unnskyldninger overfor departementet for at man ikke klarte seg med det tildelte beløpet på 20,5 mill.kr. Når man leser innholdet i kommunens brev til departementet hvor man rapporterer pengebruken, vitner det ikke om særlig måtehold. Man har blant annet bevilget seg selv møtegodtgjørelser i megaklassen, noe som får meg til å spørre om det er et eksempel på kommunens evner (les: manglende evner) hva gjelder økonomistyring.

Statsforvalter Vik Aspaker er ikke særlig hard i klypa overfor kommuneledelsen i sitt dialogmøte. Kommunens urealistiske prognose for folkevekst og anslag for driftsresultat som selvfølgelig viste seg ikke å slå til, burde ha fått en hardere medfart hos statsforvalteren enn tilfellet er. Spesielt når man ser på de underliggende faktorer for dette feilgrepet til kommunen. Det er neppe kommunesammenslåingen som har skylda for at ikke den nye kommunen evner å husholdere bedre med pengesekken.

Det hviler en mørk og dårlig aura over daværende Skånland kommune sin evne til å fungere som samfunnsutvikler og demokratisk arena. Dette er konklusjonen etter å ha lest daværende fylkesmann i daværende Troms fylke sin tilråding, datert 28.09.2016, om fremtidig kommunestruktur i Troms. Heller ikke kommunens rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver får et positivt omdømme.

Fylkesmannens konklusjon er at Skånland kommune ikke har evne til å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. De nakne fakta om Skånland kommune for 5 år siden er:

– Kommunen har betydelige utfordringer med å oppfylle målet om bærekraft og økonomisk robusthet både i dag og i fremtida

– Kommunen har store utfordringer innafor flere sektorer med å levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne i tråd med lovfastsatte krav

– Kommunen mangler kompetanse på planlegging

– Kommunen mangler kompetanse innafor området for samfunnssikkerhet

– Kommunen mangler forståelse for bruken av plan- og bygningsloven

– Kommunen mangler kapasitet og kompetanse på samfunnsutvikling osv.

Fylkesmannen i Troms anbefaler sammenslåing med Harstad og andre omkringliggende kommuner som den eneste riktige og anbefalte løsningen.

Når det gjelder daværende Tjeldsund kommune har ikke Fylkesmannen i Nordland i sin tilrådning om kommunestrukturen uttrykt seg på samme utilslørte måte, men budskapet er likevel det samme:

– Kommunen mangler det aller meste innafor de fleste sektorer og vil ikke være i stand til, på egenhånd, å oppfylle målet om en bærekraftig kommune.

Fylkesmannen tilrår at kommunen slås sammen med Harstad kommune.

Vi kjenner resultatet: Det ble en sammenslåing av daværende Skånland og daværende Tjeldsund til en ny bastardkonstruksjon med navnet Tjeldsund kommune. Med fylkesmennenes konklusjon som ballast, måtte enhver tenkende person forstå at denne sammenslåingen ikke er liv laga.

Hva har skjedd etter sammenslåingen av Skånland og Tjeldsund den 1. januar 2020?

Prognosene som fylkesmennene i Nordland og Troms la fram, har vist seg å slå til. Den nye kommunen er i et økonomisk uføre. Budsjettene går i underskudd. Alle fond er snart oppbrukt. Det trues med sentralisering og nedlegging av skoler, barnehager og andre lokale tilbud, og eldreomsorgen raseres. Fellesløsningen mellom Evenes og Tjeldsund om legetjenesten, som en stakket stund så ut til å lykkes, slår nå store sprekker, og er i realiteten et prosjekt under avvikling.

Alt skal legges til Evenskjer. Kommunen bruker millioner av kroner den ikke har til opprusting av Evenskjer – på bekostning av sårt trengte tiltak andre steder i kommunen. Evenskjer trenger sikkert opprusting, men det er slett ikke det viktigste tiltaket hva gjelder trafikksikkerhet (med el. oppvarmet fortau/gangvei mv.) som eksisterer i kommunen. På hinnøysiden har vi virkelig store utfordringer hva gjelder trafikksikkerhet, men dette er nedprioritert i kommunen.

Nåværende Tjeldsund kommune er en like dårlig konstruksjon som tidligere Tjeldsund kommune ble etter at bilen overtok for båten, og gjorde havområdet mellom Hinnøya og fastlandet/Tjeldøya – Tjeldsundet – nærmest overflødig som lokal trafikkåre. Når veien kom overtok bilen som fremkomstmiddel.

Det famøse vedtaket i daværende Tjeldsund kommune den 16.12.2016, da ett flertall på 9 mot 8 vedtok å slå Tjeldsund kommune sammen med daværende Skånland kommune skulle ikke skjedd.

Det var mange skuffede ansikter på hinnøysiden. Man visste at hinnøysiden ville bli mest, kanskje ubotelig skadelidende med dette resultatet. Både skolen og eldreomsorgen ville bli gjenstand for store strukturendringer, kanskje nedlagt, til fordel for sentralisering på Evenskjer.

I et leserinnlegg i Harstad Tidende i januar 2017, tillot jeg meg å hevde at spesielt Kongsvik og hinnøysiden ville bli mest skadelidende av kommunesammenslåingen, når hverdagen til den nye kommunen gjorde seg gjeldende. Å tro at det ville være mulig å opprettholde seks levedyktige kommunedelssentre var som å tro på julenissen, og da var det ikke nødvendig å være en god spåmann for å skjønne at hinnøysiden m/Kongsvik ville bli taperen. Dette viser rådmannens opplisting av alle investeringsprosjektene fra 2017 og fram til i dag.

Til syvende og sist kan vi egentlig konkludere med at hele kommunen er en taper. Den er ikke levedyktig uten kunstige stimuli.