Med bakgrunn i avspenningen som fant sted i den vestlige verden fra 70-tallet og fremover, og særlig etter Sovjetunionens fall i 1991, så er det forståelig at det ble mindre fokus på å bygge og vedlikeholde tilfluktsrom. Men med bakgrunn i de siste dagers hendelser i Europa, så kan vi kanskje trygt si at det er på høy tid å tenke annerledes.
I HT på lørdag kunne vi lese at kommunen har tilfluktsrom til kun 1650 av byens totalt 25 000 innbyggere. Med andre ord, dersom det skulle bli behov for det, så vil knappe 7% av byens befolkning ha en trygg plass å søke til.
I kommunestyret sist torsdag ble mangelen på tilfluktsrom påpekt, og det ble konstatert at for å få utstyrt Grottebadet til et fullverdig tilfluktsrom, så kreves det en investering på noen millioner, midler som tydeligvis ikke er avsatt i noen budsjetter pr i dag.
I samme kommunestyre ble det godkjent å bruke 3,6 millioner på å lyssette 4 bygninger i Harstad, samt Generalhagen.
Krigen foregår i Europa nå. I dag. Vi vil kanskje ikke få behov for å måtte søke beskyttelse i et tilfluktsrom, men det vet vi faktisk ikke med sikkerhet. Vi vet ikke hva verdens "store" ledere kan finne på, og vi vet lite om hva nye ledere som kommer til makten ved fremtidige valg vil kunne gjøre.
Dersom vi ønsker å beskytte oss, så er det kanskje på høy tid at vi begynner å sette av midler til nettopp det, beskyttelse. Er det da riktig å prioritere midler på økt forurensende lyssetting?
Med de urolige tider i mente, ville jeg foretrukket å vite at min kommune har all fokus på å trygge dens innbyggere, fremfor å bruke ressurser på noe vi fint kan klare oss uten.