Av: Lars André Uttakleiv, arealplanlegger

Harstad kommune har vedtatt ny reguleringsplan for kollektivknutepunkt og er nå i gang med detaljprosjektering av valgte løsning. I den forbindelse ble det invitert til et åpent informasjonsmøte på rådhuset den 20. november. I innkallingen ble det opplyst at de store linjene var lagt og at det er lite rom for endring. Det det derimot ikke ble informert om, er at pågående detaljprosjektering er i prosess med en mindre reguleringsendring som skal legges fram som et administrativt vedtak. Altså en beslutning uten politisk behandling.

Bakgrunnen for reguleringsendring er påklage til vedtatt reguleringsplan for kollektivterminalen, fra Troms Fylkestrafikk og Harstad Taxi på forhold knyttet til plassering og manøvrering for distriktsbussene og taxi. Reguleringsendringen ble formelt varslet i juni og med merknadsfrist den 20.07.2023, midt i fellesferien. Heldigvis var det flere viktige parter som ikke lå i solveggen denne flotte sommeren og saken har fått inn 9 merknader. I hovedsak merknader fra myndighetsparter og enkelte innspill fra private parter og interesseorganisasjoner.

En enkel reguleringsendring kan vedtas administrativt, forutsatt at det ikke kommer inn vesentlige merknader som tilsier at saken må kjøres som en ny reguleringsplan. Dette er det opp til planmyndigheten å avgjøre etter merknadsbehandling.

Bakgrunnen for reguleringsendringen tilsier at foreliggende reguleringsplan har utfordringer med å klare å oppfylle sin egen intensjon. Enkelte av merknadene til reguleringsendringen, peker også på forhold som er av en slik art at de beint ut frarådes å gjennomføres. Her begynner vi å bevege oss mot forhold som tilsier at gjeldende plan er såpass mangelfull at den ikke bør gjennomføres.

Når kommunen i tillegg har invitert til et åpent informasjonsmøte som utløste en unison kritikk fra tilhørerne og etterpå i media, både fra politisk hold, fra befolkningen og fra sentrale næringsaktører og gårdeiere i byen – da er pågående prosess med reguleringsendring gjenstand for, nettopp vesentlige merknader.

Og det er synd at prosessen har dratt så langt ut i tid og man fremdeles ikke er i nærheten av å ha løst kollektivterminalen. Men som vi nå har fått innsyn i, er saken fremdeles i prosess. Nå må man finne ut hvordan man skal komme ut av denne floken, slik at vi kan bli ferdig med det viktigste sentrumsprosjektet i Harstadpakken.

Hvorfor blir det sånn?

I utgangspunktet er kollektivterminalen behandlet i sentrumsplanen på en grundig måte. Det er lagt til grunn programdata for gangsoner, antall sykkelparkering, antall kollektivplasser og antall taxier/kjøremønster for trafikk (Ja. I den rekkefølge!). Og det er satt av formålsområde/trafikkareal til behovene. Tre vesentlige forutsetninger i dagens veisystem er lagt til grunn; Sjøgata, Fjordgata og rundkjøring Sjøgata/Strandgata (Havnepaviljongen). I tillegg er det forutsatt rundkjøring mot Larsneset.

Gjennom detaljreguleringen for ny kollektivterminal er foreslåtte løsninger i sentrumsplanen gått gjennom tekniske utredninger og innspill fra brukerne og lovkrav er ivaretatt – (les; fylkestrafikk, SVV og mer trafikk).

Rundkjøring inn til Larsneset er tatt ut og Fjordgata er tatt ut som alternativ for bussoppstilling. Programdataene er økt fra til 8 bussoppstillingsplasser til 10. Alt ble løst i sin helhet i Sjøgata. Sentrumsplanen forutsetter også 10 bussoppstillingsplasser, men hvor to er avlastningsplasser i Fjordgata. Fjordgata er ikke vurdert i utredningene til reguleringsplanen. Dette er en liten, men veldig viktig detalj som er tatt ut.

Så langt, sånn passe bra. Reguleringsplanen for kollektivterminalen blir vedtatt i 2021.

Så er dette blitt påklaget av Troms Fylkestrafikk. De akseptere ikke blandet løsning i Sjøgata og krever at de to plassene til distriktsbussene økes til tre og flyttes inn på formålsområdet mot havna. Det må altså gjennomføres en reguleringsendring for å løse dette. Og her er vi nå. Med en overdimensjonert løsning som har tatt hensyn til alle tekniske krav og tenkelige eventualiteter og funksjonsbehov for bussoppstilling, taxi og – kiss and ride – eller kanskje mer sannsynlig – suck and stuck løsning for privat bilisme. Siktsonen mellom gamle busstorg og ut til sjøen blir brutt av langsgående busskur og sykkelparkering. Løsningen invitere til fri innkjøring og gir en åpen tilgjengelighet for privatbilisme inn i kollektivterminalen som er langt utover målsetningene i både sentrumsplanen og Harstadpakken.

Hva gjør vi?

Heldigvis har vi fremdeles vårt viktigste styringsverktøy gjennom Sentrumsplanen. Her ligger alle føringer for det som skal etableres. Men med bakgrunn i den prosessen som har pågått, må vi utvide rammebetingelsene som ligger i avsatt kollektivterminal.

Og her er det de eksisterende veisystem som gjelder: Fjordgata, Storgata, Sjøgata og dagens busstorg må inn i en helhetlig kabal.

Ved å trekke deler av kollektivterminal ut i gateløp med Fjordgata og Storgata/Busstorget, bringer man midler inn til opprustning av disse gateløpene. Dette vil gi en mulighet til byfornying i en del av sentrum som det ikke er konkrete planer for eller økonomi til ruste opp. Man får samtidig muligheten til å styrke tilgjengelighet og gangferdsel mellom Larsneset/Alti og Fjordgata-Storgata. Denne delen av sentrum er i dag en stor barriere og et dysfunksjonelt grusomt hull mellom den nye sentrumsutviklingen på Larsneset og det gamle busstorget/p-plassen.

Å fordele ny kollektivterminal mellom Sjøgata og Storgata/Fjordgata vil frigi areal mot havna og man får et mye bedre spillerom til å finne gode løsninger for dette området.

Dette vil kreve at vi må tenke nytt om det evinnelige spørsmålet om «veien over torget». Det er særdeles viktig å løse dette til det beste for kobling med Rikard Kaarbøs plass. Det er nærliggende å tenke en dedikert miljøgata kun for kollektivtrafikk.

Uansett endelig løsning, vil det å ta i bruk alle tilgrensende gateløp, være reversible tiltak som vi kan endre på når den endelige løsningen for bruken av indrefileten, Busstorget, kommer. I mellomtiden kan vi forskjønne området, skape gode gangsoner på tvers, etablere skatepark på deler, bruke dagens bussterminalbygg til pop ups og annen moro, også hoppe på bussen eller ta båten dit vi skal etterpå.

Løsning vil være kostnadeffektiv og kanskje til og med billigere enn foreliggende løsning. Og innenfor tilgjengelig gateløp i Sjøgata, kan man også få til gode «kyss og reis» forløsninger, uten å bringe trafikken inn i havneområdet.

Veien videre:

Siden foreliggende reguleringsendring er gjenstand for vesentlige merknader, må saken tas videre som en full reguleringsprosess. Tidsmessig har man derfor rykket tilbake til start. Men da får vi tid til å få med den helhet som sentrumsplanen forutsetter og kan avslutte arbeidet med Harstadpakken på en estetisk, funksjonell og verdig måte. Videre arbeid må altså vurdere alternativer innenfor alle de kommunale arealene i området: Busstorget – Fjordgata/Storgata/Sjøgata og havna mellom Larsneset og Hurtigbåtkaia. Her er byens viktigste utviklingsområde og ingen private nærings- og eiendomsaktører. Kun vårt felles areal!