Kommentar:

Mer bråk i kulturlivet, takk

Hvis du får en kvart milliard kroner til kulturlivet i Nord-Norge over en femårsperiode, hva ville du ha brukt pengene på?

Nordnorsk symfoniorkester var i Harstad for å spille inn plate. Det var hentet inn 25 vikarer fra inn- og utland. 

Kanskje er stillheten resignasjon. Kanskje er det frykt? For kulturlivet er lite og pengene få.

meninger


Ville du ha etablert et symfoniorkester - som det allerede finnes sju profesjonelle av i Norge - som kan reise rundt til blant annet det fjerne Østen for å promotere landsdelen? Tror du at kineserne tenker at jøss - jeg må sjekke ut Nord-Norge, for der kan de spille klassisk musikk?



For akkurat det er det vel ingen tvil om; at orkesteret kan spille. Orkesterdirektør Rolf-Cato Raade og orkesteret har heldigvis gått bort fra det som offentlig var stridens kjerne da det ble etablert. Det er ikke blitt mye øving over internett. Dermed har vel egentlig festspilldirektør Birger Carlsen og flere med ham fått rett. Det var ikke gangbar vei slik orkesteret framsto ved starten.



Nå hentes vikarer fra inn- og utland til flere viktige posisjoner i orkesteret for å øke kvaliteten. Det er fint, men fryktelig dyrt. Eksempelvis er innspillingen av plata i Harstad lagt til ei uke der ingen av Harstads musikere kan være med. Det koster penger. Når det er sagt, så mener jeg ikke at man MÅ bo og virke i landsdelen for å kunne spille i orkesteret, når det først er etablert.



Men det ville selvsagt vært en fordel. Kvaliteten på kunst måles globalt, men leves ut lokalt.



Når jeg lurer på hva du ville brukt en kvart milliard kulturkroner på, så er det nærmest et retorisk spørsmål. For det er lite debatt i kulturlivet. Fryktelig lite. Ingen reagerer særlig på at det største løftet i nordnorsk kulturliv de siste årene - og i overskuelig framtid - går ut på å holde liv i et system som holder på med en gammel mellomeuropeisk kultur. Det virker ikke akkurat fremadrettet og innovativt, uansett hvor bra det er.



Kanskje er stillheten resignasjon. Kanskje er det frykt? For kulturlivet er lite og pengene få. De som bestemmer sitter med mye makt og vil nok ikke ha bråkmakere inn i sine rekker. Derfor er det kanskje bedre for mange å holde kjeft - i alle fall mer lukrativt.

Men det er ikke sikkert at det er det beste for oss som finansierer orkesteret - skattebetalerne. Jeg skjønner også at pengene ikke ville kommet uansett, men det vil ikke forbause meg om pengestrømmen til andre store kulturprosjekter i landsdelen stopper opp - vi har fått vår del for en stund. Derfor bør det være mer bråk om pengebruken.

Landsdelen har én fast ansatt joiker, en håndfull folkemusikere - og over 100 klassiske musikere. Ingen sangere. Ingen elektronika-musikere. Ingen som har jobben å være i forkant eller kunstnerisk lage det nye Nord-Norge.

I så måte er det interessant at akkurat nå foregår det en festival med 80 krediterte pressefolk - de fleste internasjonale, i Kirkenes. Festivalen får småpenger fra staten for å vise det som er helt i forkant av kunstproduksjon i nordområdene. For det finnes.

Likevel har vi altså overlatt oppgaven til et tradisjonelt symfoniorkester å "skape et flaggskip som kan skape stolthet i landsdelen og gi innbyggerne i nord et likeverdig kulturtilbud med resten av landet", som orkesteret selv sier det.

I tillegg skal Nordnorsk Symfoniorkester bidra til å markedsføre Nord-Norge, nordområdene og Norge internasjonalt. I den sammenheng dro næringsminister Giske sammenligningen til Irland og U2.

-Når vi tenker på Irland så tenker vi på U2. Vi må bli flinkere til å bruke kultur til å sette Norge på kartet - noe også næringslivet vil profittere på, skal han ha sagt.

Vel. U2 har alt flyttet til Nederland av skattemessige årsaker, og Irland er konkurs.

Om få år skal orkesteret evalueres. Det kan jo hende at et symfoniorkester er den beste løsningen når man skal bruke en kvart milliard kulturkroner i landsdelen. Eller kanskje ikke. Uansett håper jeg ikke evalueringen også forblir i all stillhet.