MENINGER:

En nordnorsk plan for den maritime havbruksnæringen

For første gang i moderne tid har nordnorsk næringsliv fått et geografisk konkurransefortrinn. I løpet av kort tid vil over halvparten av norsk havbruk være lokalisert i havområdene utenfor Nord-Norge.

Blå næring: Artikkelforfatteren legger noen grunnregler for utviklingen av næringslivet langs den nordnorske kysten. Bildet viser den nye tråleren Magne Arvesen bak oppdrettsmerder på Engenes i Ibestad, et sted som syder av blå aktivitet. Foto: Knut Godø 

meninger

Maritimt Forum Nord har lenge arbeidet med en nordnorsk plan for den maritime havbruksvirksomheten. Vår største utfordring er i dag at 80-90 prosent av verdiskapingen og sysselsettingen finner sted utenom landsdelen. Hovedformålet med vår plan er å bidra til at den nordnorske andelen fordobles i løpet av de neste 10 årene og samtidig bidra til rekruttering og utdanning av nordnorske fagfolk til sjøs og på land.

Det viktigste enkelttiltak er å stimulere etableringen og utviklingen av nordnorske hoved-beslutningskontorer. Jo flere og sterkere disse er, desto større andel av investeringene går til Nord-Norge.

Det er politikerne som sitter med nøkkelen. Havbruk er en tillatelsesbasert næring, og det er politikerne som avgjør hvilke tillatelser som skal bli gitt.

Særlig viktig er ordningen med Fiskeridirektoratets særtillatelser. Ifølge mandatet skal disse legge til rette for teknologi som kan løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som havbruksnæringen står overfor. Det er til nå gitt utviklingstillatelser til 23 ulike selskaper/konsepter. De samlede investeringer og investeringsbeslutninger til disse konseptene utgjør 15-20 milliarder kroner. I tillegg investeres som følge av utviklingstillatelsene minst et tilsvarende beløp i fartøyer og maritime tjenester.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider nå med premisser for fremtidige tillatelser. Resultatet er helt avgjørende for fremtidige investeringer.

Det er derfor med stor undring vi leser premissene som beskrives i regjeringen Solbergs havbruksstrategi. Her står det følgende: «Særtillatelsene har med tiden blitt ettertraktede ordninger, og det kan stilles spørsmål ved om den privatøkonomiske verdien som særtillatelsene representerer har blitt uforholdsmessig høy sammenlignet med både vederlaget for slike tillatelser og den samfunnsnytten de representerer.

Med det omfanget spesialtillatelsene har fått bidrar det til å svekke det generelle tillatelsessystemet.

Hvis disse premissene også blir lagt til grunn også for regjeringen Støre sin havbruksstrategi, vil det undergrave arbeidet som Maritimt Forum Nord gjør for å styrke ringvirkningene til Nord-Norge. Vår vurdering er at særtillatelsene som er gitt i perioden 2017-23 mer enn noe annet virkemiddel har bidratt til fremveksten av den store maritime virksomheten innen havbruk både nasjonalt og regionalt.

Maritimt Forum Nord vil sterkt anmode om at Nærings- og fiskeridepartementet ikke treffer noen beslutninger før følgende spørsmål er besvart:

• Hvilke investeringer i nye konsepter er gjort eller planlegges fra selskapene som har mottatt særtillatelser?

• Hvor store investeringer er gjort fra selskapenes side og fra leverandørenes side i nye fartøyer som skal levere fisk, folk og varer mellom produksjonsstedene og land?

• Hvor store tjenesteleveranser er det gitt i form av design, forskning, DNV, forsikring, finansielle tjenester etc?

• Hvor mange arbeidsplasser og hvor stor verdiskaping har denne virksomheten skapt til sjøs og på land?

Svarene på disse spørsmålene vil definere samfunnsnytten av særtillatelsene fra Fiskeridirektoratet. Maritimt Forum Nord har allerede gitt Menon Economics i oppdrag å gi et faglig bidrag til en slik kartlegging.

Den nordnorske maritime næringen rapporterer allerede om en betydelig økning i oppdragene fra havbruksselskapene. Samtidig er det en kraftig vekst i etterspørselen etter sjøfolk. I løpet av få år kan så mye som 1/3 av alle norske sjøfolk være sysselsatt i den maritime havbruksflåten. Hovedtyngden av disse ventes å komme fra Nord-Norge.

Nord-Norges største utfordring er mangel på fagutdannet arbeidskraft både til sjøs og på land. Maritimt Forum Nord i samarbeid med næringen er derfor i ferd med – som en del av den nordnorske planen for havbruksnæringen – å utarbeide en egen rekrutterings- og utdanningsplan for nordnorsk maritimt fagpersonell både til sjøs og på land. Dette vil skje i nært samarbeid med både utdanningsinstitusjoner og politiske myndigheter i landsdelen.

Til nordnorske politikere og samfunnsdebattanter har jeg følgende budskap: Ikke snakk ned havbruksnæringen. Kom med konstruktiv kritikk og støtt opp den næringen som i årene som kommer vil være den viktigste bidragsyter til verdiskaping, sysselsetting og – ikke minst – hovedkontorer i Nord-Norge.