Torskeoppdrett - en trussel mot kysttorsken

Under overskrifta "Varsler gigantsatsing på torskeoppdrett" kunne HT 2. november  informere at "Vesterålen Havbruk AS ønsker å legge hele fem oppdrettsanlegg for torsk til Harstad og Kvæfjord".

Illustrasjonsfoto.  Foto: Ann Sissel Jenssen

meninger

Det synes å være duket for en ny runde med torskeoppdrett, etter et opphold på rundt ti år. I alle fall står søknadene i kø og angår de fleste kystkommunene i nord. Som vanlig er søknadene agnet med fagre løfter om arbeidsplasser (hvor mange av disse er utenlandske sesongarbeidere?) og inntekter til kommunene som blir berørt. Og som vanlig blir truslene som oppdrett medfører for naturlig eksisterende arter og økosystem i fjorder og sund ikke nevnt.


Varsler gigantsatsing på torskeoppdrettK

Vesterålen Havbruk AS ønsker å legge hele fem oppdrettsanlegg for torsk til Harstad og Kvæfjord. Sier lokalpolitikerne ja, ligger det en etablering av industriarbeidsplasser på land i potten, forteller administrerende direktør Brynjar Kværnstuen.


Denne gangen satses det på en genmanipulert variant av torsken – Gadus morhua. Det er avlet fram en domestisert torsk som egner seg for oppdrett i merder. Det innebærer at den har egenskaper som skiller den fra vill torsk.

Vi veit nå at det finnes flere torskestammer i fjorder og sund langs kysten av Norge. Noen er stasjonære, andre vandrer noe, men kommer ofte tilbake til de faste, lokale gyteplassene. Felles for de fleste bestandene av kysttorsk er at de er truet, og i nord er det foreslått en plan for bevaring og oppbygging. Ifølge en fersk rapport fra Havforskningsinstituttet (HI) vil torskeoppdrett skape problemer for dette bevaringsarbeidet.


Fikk nei til torskeoppdrett nord for Grytøya

Planutvalget vendte tommelen ned for planene til Senja-selskapet KIME Akva AS om å etablere torskeoppdrett ved Langskjæret i øyriket.


De fleste omsøkte oppdrettslokalitetene for kysttorsk ligger i fjorder og fjordmunninger og vil komme i direkte kontakt med de lokale torskestammene. Ettersom merdetorsken ikke er steril, gyter den i merdene. Rømning er heller ikke et ukjent fenomen, og i begge tilfeller vil ei innblanding av gener være en trussel mot de lokale torskebestandene. Ifølge HI er risiko for påvirkning størst i de svake bestandene av kysttorsk. Det pekes også på at oppdrettsanlegg for torsk "kan føre til endringer i vandringer, adferd, fysiologi og reproduksjon hos vill torsk og – påvirke overlevelse, vekst og rekruttering".

sykdomsfremkallende bakterier og virus finnes det nok av i havet, og spredning av sykdom fra merdetorsk til villfisk er en annen alvorlig trussel. Rømt merdetorsk vil også kunne konkurrere om matressurser samt beite på småfisk.

Naturinngrep skjer ikke bare på landjorda. Kunnskapen vi nå har, etter flere tiår med oppdrett i åpne merder i fjorder og sund, viser at aktiviteten har mange negative konsekvenser, både for arter og økosystem.


– Lokalt eierskap kan være avgjørende for vekst og utvikling

Tyngdepunktet i norsk akvakultur kryper nordover. Der er det fremdeles – på papiret – ledige sjøarealer og gode temperaturer for oppdrett i sjøen. Det jobbes nå med utviklingsprosjekter for over 20 milliarder i vår region.


Dersom vi slipper et nytt dyr ut i fjordene våre, vil det få konsekvenser. Disse kjenner vi ikke, men erfaringa med lakseoppdrett må få alle varsellamper til å blinke. Merdetorsken er en ny art som representerer risiko for påvirkning av viltlevende torsk, spesielt når det gjelder genetisk og økologisk innblanding. Det bør derfor ikke være fritt fram for nok en art, tilpasset et liv i merder. Mer enn noen gang er føre-var prinsippet på sin plass. Kysten og havet er vårt matfat, ikke en pengemaskin!