Meninger:

Minner fra orkannatta i Brøynnøysund 2. november 1971

Aldri på de fem tiårene som er gått, har man sett en slik kombinasjon av dårlig vær og høy flo på stedet.

  Foto: Illustrasjon - Anna Omelchenko

meninger

Det begynte å blåse kraftig ved 2000 tiden. Jeg dro da ned til DS-kaien ved 21.00 tiden. Vi hadde to båter som lå fortøyd ved Buholmen. Det var M/S Hurtig og M/K Risholmen. Selv var jeg i min bil og vinden øket på. Klokka 21.00 var det full storm og sjøen steg. Vinden kom fra sørvest. Ved 22.00 tiden så jeg at M/S Hurtig slet seg løs fra fortøyningen på Buholmen og var i drift. Viden hadde øket og sjøen steget.

M/S Heilhorn lå fortøyd ved DS-kaien. Jeg løp da om bord sammen med min far, og etter litt overtalelse fikk jeg dem til å kaste loss og skysse oss til båten som var i drift. Min far og jeg sto framme i båten M/S Heilhorn mens gikk mot M/S Hurtig med baugen. Da de var nær nok hoppet jeg om bord og løp bakover mot rorhuset. Jeg kastet blikket bakover mens jeg løp og så at min far hoppet om bord etter meg.

Jeg entret så opp i rorhuset og fikk start på motoren. På det tidspunktet var vi bare ca. 5O meter fra å strande på Vårøya. Det blåste orkan vindstyrke med 64 knop på Beauforts skala. For å holde fartøyet i ro måtte jeg bruke 1500 omdreininger på motoren. For å ordne fremdrift måtte jeg bruke 1600 omdreininger. Vi gikk da til kaia som sto under vann. Vinden var øket ytterligere. Klokka var 23.00 da vi kom til kai. Lensmannen for fra båt til båt og spurte etter om noen som ville gå ut for a berge folk fra en lastebåt som var i havsnød, og i ferd med å strande sør om Brønnøysundet. Men ingen ville ta løs for å gå ut.

Jeg fikk forespørselen og sa ja. Vi kastet loss og med på turen var min far lngvart Bastesen og Arne Årstein. Vinden var stadig økende og sjøen stigende. Det var så mye vind at radarantenna ville ikke gå rundt. Sikringa til antenna røk stadig. Vi var derfor uten radar i uværet. Vi kom fram til havaristen. Det var M/S Altnes Atle Jepsens Rederi i Bergen. Skipper var Arne Aske. Båten var på ca. 5000 tonn. Jeg tror det var 12 manns besetning, og de var strandet på Ormøygalten. Sjøen var så høy at varden på skjæret lå under vann.

Jeg besluttet etter en tid å legge til siden på skipet for å ta om bord folk. Åtte stykker ble brakt til Brønnøysund, og da var klokka blitt cirka 03.00. Etter å ha satt folkene på land gikk vi ut igjen til havaristen. Der ble vi til det kom en taubåt fra Sandnessjøen. Været var da blitt bedre. Sterk kuling styrke åtte. For denne dåden fikk alle tre aktørene NSSR høyeste utmerkelse Sølvbeger med Diplom. Denne natta forsvant også M/K Risholmen, som slet seg fra sin fortøyning på Buholmen. Vannet sto så høyt at Skrøders plass var oversvømmet. Flere sjøhus og brygger med redskaper ble også skyllet på sjøen.

Det har ikke vært så stor flo siden Sandnessund-ulykken i 1902, der det ble skyllet på havet 44 mennesker – og det skjedde for 119 år siden. Det var vestom Skibaatsvær, vestom Sandnessjøen. Mim in konklusjon er at det har ikke vært skikkelig dårlig vær og høy flo i Brønnøysund på 50 år.