Meninger:

- Ingen ble evakuert til Trondenes

Både ordfører, fylkesordfører og riksantikvaren brukte begrepet evakueringsleir om Finnmarksbyen på Trondenes, da de holdt taler i forbindelse med fredningen av Historiske Trondenes på markeringa den 29. oktober

BETEGNELSER Tyskerne sjøl brukte OT-leiren på Trondenes til over sommeren 1945, lenge etter at krigen var slutt, skriver forfatter av leserinnlegget.  Foto: Arkiv - Kristine Hals

meninger

Kanskje var det fordi Harstad Tidende også hadde brukt begrepet evakueringsleir i omtalen av arrangementet. Men la oss slå fast at ingen ble evakuert til Trondenes. Evakueringa av Finnmark og Nord-Troms foregikk i hovedsak høsten 1944. Tyskerne sjøl brukte OT-leiren på Trondenes til over sommeren 1945, lenge etter at krigen var slutt. Under hele evakueringa av vår nordlige landsdel var Trondenes og de andre tyske leirene i militær bruk.

Tyskerne opererte heller med evakueringslister enn evakueringsleirer om ikke en skal kalle avlusingsstasjonen i Tromsø eller fordelingsstasjonen i Trondheim for leirer. Tyskerne og NS leide de evakuerte som ikke kunne flytte til slekt eller kjente, inn til private. Rorbuene i Lofoten ble brukt, men tidlig tømt for å brukes til fiskere.


Harstad Historielag med åpent møte 28. september om:

Finnmarksbyen på Trondenes


Først i september 1945 tok Finnmarkskontoret i bruk 7 tyske leirer i Sør-Troms. Det var for å reevakuere Finnmark fordi de fryktet at de 25 tusen som hadde unndratt seg evakuering, samt like mange som hadde ulovlig reist heim denne sommeren, ikke ville klare en vinter til i et arktisk landskap der alt var brent. I tillegg var ikke London-regjeringa så innstilt på å bygge opp igjen Finnmark slik det hadde vært, de ville ha byene klar før folk fikk etablere seg.

Det ble aldri gjennomført en reevakuering. For de 7 leirene her ble fylt opp av folk som kom sørfra. Det er all grunn til å studere både pull- & push-effekten for Finnmarkingene da freden kom, men det får vi komme tilbake til siden.

Begrepet flyktningleir er brukt om denne leiren. Det er mye mer korrekt, og kanskje ikke så farlig å bruke i dag. Selv om det var Fange- og flyktningdirektoratet som hadde ansvar for leirene fra 1. mars 1946 til 1950, og leiren hadde alle tegn på å være en flyktningleir, så bør vi vise respekt for hva de sjøl sa. De hadde ikke flyktet fra Finnmark og Nord-Troms. Det var det tyskerne som sa. Når de ble geleida inn i husene i resten av landet, så sa NS at de flyktet fra bolsjevikene. Det blei ei stor belastning for dem når London-regjeringa hadde sendt ut ei oppfordring om å ikke la seg evakuere. De ble, før de fikk forklart seg, sett på som svikere av folk i sør.


Harstadfolk var så vennlige

Dette sa May Larsen fra Honningsvåg under fredsseminaret på Trondenes Historiske Senter i helga.


Noen har kalt dette for oppsamlingsleirer. Det er heller ikke galt, men hva var det de samlet opp? Folk som ikke kunne flytte heim? De fleste Finnmarkingene som ikke kunne flytte heim, bodde privat i vårt område Senja, Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Sør-Troms. Oppsamlingsleirer er ikke godt og dessuten litt farlig å bruke fordi det stigmatiserer dem.

Den største leiren var på Trondenes, og direktoratet hadde etablert seg her med sin administrasjon for dem alle. Å kalle leiren for Trondenesleiren er greit, men den kan forveksles med den militære leiren vi har fått der ute i dag. Leiren på Trondenes var den største og ble først overlevert til Finnmark fylkeskommune i 1950. Det tok fylkeskommunen også noen år for å avvikle leiren. På det meste var det omtrent 2000 mennesker bare i denne leiren. Til sammenligning bodde det 4500 i Harstad. Derfor er det en god beskrivelse å kalle det Finnmarksbyen i Troms. Det var få fra Nord-Troms som trengte plass i leiren. Det var enklere for dem å reevakuere om forholdene ble umulig.

Troms historielag har valgt å bruke navnet Gjenreisningsleirene. Gjenreisninga av Finnmark og Nord-Troms ble ledet av Finnmarkskontoret som holdt til i Harstad. Mange av dem som bodde i leirene var nordover og ordnet seg husvære. For dem var disse leirene en base før de kunne flytte permanent. Leirene var nødvendig for å kunne gjenreise vår nordlige landsdel. Krigen var ikke over for Finnmarkingene 8. mai 1945. Gjenreisningsleirene er derfor en del av vår krigshistorie som trengs å ta med oss i erfaringene om krig.

Det var spesielt skuffende å høre Harstad-ordføreren bruke begrepet evakueringsleir. Jeg hadde i kommunestyret i september under behandling av sak 136- «Fredning av historiske Trondenes» påpekt feil bruken av evakueringsleir. Ordføreren spurte meg i møtet om jeg fremmet forslag. Jeg svarte nei for en stemmer over forslag, ikke fakta.