Leserinnlegg:

En ikke-eldre trenger også omsorg. Hadde du likt å bli behandlet som noe du ikke er?

Denne teksten ble opprinnelig delt av innleggsforfatteren på egen Facebook-konto. Vi har publisert det som et leserinnlegg etter tillatelse fra innleggsforfatteren.

  Foto: Privat

meninger

Eldreomsorg. Omsorg?

Om du får en diagnose i demenssjangeren, går du automatisk inn i eldreomsorgløpet. Hjemmetjeneste. Middagsombringing. Sykehjem. Uansett hvilken alder du har på papiret. 44 år eller 85 år. Det er samme oppskrift for ukeplanen. Eldreomsorg.

Om du er i en alder hvor taco, farmen og listepop er å foretrekke … Det har ingen betydning. Har du en demensdiagnose, får du danseband på radioen, andakt som aktivitet og sviskekompott til dessert. Er du heldig, er kanskje sviskekompotten byttet ut med jordbærsuppe. Velkommen inn i eldreomsorg. Selv om du er 40 år yngre enn naboene dine. De andre fremmede på avdelingen. Dere får samme ukeplan. Samme meny.

Samme oppskrift. Eldreomsorg.

Plutselig skulle det startes opp med livsglede på sykehjem. Glede. Livsglede – for eldre. Dette stemples hele veien – for eldre. Fordi ja – det er akkurat det som står på logoen. Hva med dem som ikke er eldre? Men fortsatt havnet i en livssituasjon hvor hjelp og pleie er nødvendig. Kan de yngre også få livsglede?

Når du står midt oppi et kaos av demens, ung og føler at du mister deg selv – er det ikke da svært forvirrende og bli behandlet som noe du ikke er. En eldre?

Om jeg hadde vært 51 år gammel og flyttet inn på sykehjem på grunn av en Alzheimer-diagnose, og våknet opp om morgenen til en ukeplan hvor det står Livsglede – for eldre(!). Hvor andakten snart skal starte. Hvor den ansatte forteller at i dag er det kjøtt og potet, så skal vi kose oss med litt sviskekompott etter på. Radioen spiller musikken som min bestemor ville hørt på. Vel – da hadde jeg mistet enda mer av meg selv. Hvordan skal man holde på seg selv når omgivelsene forteller deg at du er noe du ikke er … en eldre.

Bingo, andakt, kjøtt og potet. Typisk sykehjem. Mener jeg. Duker på noen bord. Kanskje noen puter i fellessofaen, gjerne den typen våre eldre hadde likt.

Velferdsstat. Hurra! Men ikke bli syk før du er gammel, det er da du er lovet livsglede.

Vi burde alle klare bedre enn dette.

Vi trenger ikke gå så langt som en demenslandsby. Jeg skulle ønske meg ei avdeling for unge rammet av demens. Ta bort ordet eldre i livsgledematerialet, kan jeg foreslå ordet beboer? Eller bare Livsgledehjem. Vi trenger interiør på avdelingene som også passer et moderne menneske. Vi trenger musikk-høyttalere med behagelig lyd som gjerne kan spille moderne musikk en gang innimellom. Vi trenger kulturtilbud som ikke bare er sangkor. Vi trenger et par dager i måneden hvor kanskje noe mer moderne mat kan stå på menyen. Ja, la oss slå et slag for tacofredag! Pizza, fotball og øl.

Men mest av alt – vi trenger verdighet. Vi trenger forståelse. En ikke-eldre trenger også livsglede. En ikke-eldre trenger også omsorg.

Hadde du likt å bli behandlet som noe du ikke er?

Eldreomsorg. Til eldre. Ikke er den god nok for våre eldre heller. Vi burde klare bedre omsorg for både ung og gammel.

Takk.