MDG: Vår samferdselspolitikk for folk på bygda

MDG er et parti som ønsker å skape levende og attraktive lokalsamfunn - også for de som bor 20 km utenfor Harstad. Her er noe av det vi ønsker å gjøre for gjøre det lettere å reise miljøvennlig på bygda.   

Kriss Rokkan Iversen, er nestleder i MDG og partiets førstekandidat i Troms.   Foto: Marius Fiskum

meninger

Frank Einar Hansen stiller mange gode og konstruktive spørsmål om MDGs politikk på samferdsel i distriktene i Harstad Tidende den 22/8. Her er et svar på Hansens spørsmål.

Hansen har rett i at vi ønsker å redusere kollektivprisene med 20 prosent. Dette fordi vi mener det er for dyrt å reise kollektiv i dag, og at det er det motsatte av å gjøre det enkelt og billig for folk å velge miljøvennlig. Denne reduksjonen skal selvsagt også gjelde både buss og båt i distriktene.

Gode reisevaner etableres tidlig i ungdomstiden. Samtidig er unge ofte de som sliter mest med dårlig kollektivtilbud, med høye priser og lite fleksibilitet. Derfor vil vi utrede innføring av gratis kollektivreiser innad i eget fylke for ungdom under 26 år. Det må også bli enklere og mer brukervennlig å kjøpe kollektivbilletter, og vi vil jobbe for bedre korrespondanse mellom ulike kollektivtilbud i hele landet.

Men det hjelper lite at bussen blir billigere hvis den ikke går. Både i Harstad og andre distriktskommuner er tilbudet for dårlig til å være et reelt alternativ for folk i hverdagen. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Den teknologiske utviklingen gjør at vi bør tenke helt nytt om kollektivløsninger for bygda. Allerede finnes det i deler av Bygde-Norge fleksible bestillingsbusser som et alternativ til den tradisjonelle rutebussen. Det innebærer at passasjerene bestiller en bil eller minibuss på nett eller telefon, til en avtalt tid og prisen av en bussbillett.

Erfaringer fra Sauda viser at en slik ordning kan gi lavere driftskostnader for busselskapene og flere passasjerer. Ungdom og andre uten førerkort fortjener friheten vi andre har til å gjøre avtaler og dra på aktiviteter uten å være avhengig av bil. Vi mener derfor at man må etablere tilsvarende ordninger i flere bygder hvor det tradisjonelle busstilbudet ikke er tilstrekkelig.

Etter hvert vet også vi at det kommer selvkjørende, utslippsfrie biler som kan bestilles som en taxi. Det betyr at driftskostnadene går ytterligere ned, og dermed prisene også. For bygdene vil dette bli en transportrevolusjon, hvor man for første gang ikke er avhengig av å ha sertifikat for å kunne reise når man vil.

Vi er utålmodig etter å komme i gang med nye løsninger, og har derfor foreslått å innføre en belønningsordning for fylkeskommuner som etablerer nye løsninger innen utslippsfri kollektivtransport.

Byvekstavtalene har hatt enorm suksess i byene, og vi mener vi kan ta lærdom av suksessen og etablere det vi kaller bygdemiljøpakker for miljøvennlig transport i distriktskommuner. Pakkene bør inneholde flere typer tiltak, som leasingstøtte for elbil, bestillingsbusser, utlån av elsykler og støtte til utbygging av ladestasjoner, for å nevne noe.

Men bygdemiljøpakkene må kombineres med en storstilt satsing på flere gang- og sykkelveier. Det er ikke alltid lange avstander som hindrer folk å gå eller sykle til skolen eller nærbutikken, men livsfarlige veier uten fortau eller annen tilrettelegging. Da blir det vanskelig å velge bort bilen. Vi mener at det må bygges ut mye mer gang- og sykkelveier i distriktene. Det vil ikke gjøre at alle kan parkere bilen og erstatte den med sykkel, men det hjelper mange som ønsker og bruker beina eller sykkelen på kortere reiser i nærmiljøet.

Selv med bedre kollektivtilbud, flere gang- og sykkelveier og støtte til å kjøpe elsykkel, så er det fortsatt mange som er helt avhengig av bilen for å få hverdagen til gå opp. Hansen trekker for eksempel fram utfordringene knyttet til pendlere og mangel på ladenettverk.

Korona har vært en stor påkjenning for mange, men noe godt har vi fått ut av det: flere har oppdaget mulighetene som ligger i å bruke hjemmekontor. Mange rapporterer om mindre stress når tiden man sitter i bil eller buss kan erstattes av hjemmekontor en eller flere dager i uken.

MDG mener at vi har for mye press og stress i hverdagen vår, og vi tror at økt livskvalitet kommer med mer tid til å være sammen med de man bryr seg om, gjøre det man liker, og finne en balanse mellom jobb og hjem som fungerer. Hjemmekontor reduserer reisebehovet, og kan bidra til å kutte både køene og utslippene. Det forutsetter imidlertid at vi får fart på utbyggingen av høykvalitets bredbånd til alle deler av landet og at vi utvikler kontorfellesskap i bygdesentrene.

Så vil det likevel være behov for pendling. Da er det vårt ansvar å sørge for at det skjer så klima- og miljøvennlige som mulig. I nord er avstandene lange. Vi skal være stolte over elbilsatsingen i Norge, men dessverre har den i stor grad blitt konsentrert i og rundt de største byene.

Mens noen partier mener det er på tide å fjerne elbilfordelene, mener vi i MDG at det er feil ende å starte: vi vil videreføre elbilfordelene til elbilen har blitt et reelt alternativ for alle. Vi vil også sørge for at det bygges ut et sammenhengende ladenett med totalt 10.000 hurtigladere og lynladere langs riks- og fylkesveiene innen 2025. Det betyr at staten må gå mye mer aktivt inn og sikre støtte til etablering av ladere i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut – altså i første rekke i distriktene.

Diskusjonen om bensinpriser er igjen et hett tema. Derfor setter vi stor pris på muligheten til å forklare hva MDG mener om dette. FNs siste klimarapport satte en støkk i oss alle. Menneskeheten står overfor kode rød, og det er tydelig beskjed fra verdens forskere: vi må kutte utslipp. Nå.

Det gjelder også utslipp fra fossilbiler. Dette har vi visst om lenge. Dessverre har regjering på regjering valgt å prioritere bil fremfor buss, sykkel og gange. Det har vi ikke lenger råd til. Hva betyr det i praksis?

La oss ta bensinprisene først: Det er tverrpolitisk enighet om at CO₂-avgiften må kraftig opp dersom vi skal klare å nå målene for utslippskutt fram mot 2030. Å støtte økning i CO₂-avgiften er altså ikke noe MDG står alene om – kun FrP er imot. Samtidig vil mange av partiene på ulike måter skjerme bensin- og diesel fra økning i avgiften. Dette mener vi blir feil.

Allerede er bensinprisene i Norge relativt lave sett opp mot inntekt, og vi får ingen reelle klimakutt uten at alle bidrar. Ifølge denne oversikten har Norge i 2021 den sjette billigste bensinen i verden målt opp mot kjøpekraft, og tredje billigste i Europa. Det er ganske absurd, når transportsektoren er en av de største utslippskildene i Norge. Skal det lønne seg å velge miljøvennlig, må det også bli dyrere å forurense. Derfor mener MDG at bensinprisen må opp, slik at flere går over til kollektiv, sykkel, gange og elbil.

Men er ikke dette urettferdig?

Vi mener at sosial omfordeling skal skje over skatteseddelen, ikke bensinpumpa. I en tid der vi står midt i vår tids største utfordring, er det å forskyve ansvaret for klimaendringene og konsekvensene av det over på våre barn og barnebarn mer urettferdig enn økte bensinpriser.

Men: folk skal ikke bli straffet på grunn av hvor de bor og politikernes – til nå – dårlige prioriteringer. Derfor vi vil betale ut økningen i bensinpris til alle innbyggere, og de i distriktene skal få dobbelt så mye igjen som alle andre – også kjent som Klimabelønning til fordeling (KAF). I praksis vil dette bety at folk bosatt i kommuner med redusert arbeidsgiveravgift vil få dobbelt så mye utbetalt enn de som bor i mer sentrale strøk. Med våre beregninger medfører dette at hver person i distriktene med redusert arbeidsgiveravgift – en av fem i Norge – vil få utbetalt ca. 1600 kroner i året. For en familie på fire vil det gi en utbetaling på 6 400 kroner per år.

Dette må vi gjøre parallelt som vi legger til rette for sykkel og gange, bygger opp et bedre og billigere kollektivtilbud, får på plass flere ladestasjoner og viderefører elbilfordelene, oppretter og støtter flere dele- og leieordninger, utvikler den grønne sjøveien og styrker elflysatsingen på kortbanenettet. Og selvsagt: Nord-Norgebanen skal bygges.

Det er trist å lese avslutningsvis at Hansen – som mange med han – har opplevd å bli lurt av sine folkevalgte. MDG er et parti som setter mennesker og miljø i førersetet, og som bygger all vår politikk på kunnskap, forskning og vitenskap. Akkurat nå har vi større oppslutning enn noen gang – og det til tross for at vi, som eneste parti, har stilt tydelige klimakrav til en ny regjering. Etter lanseringen av FNs siste klimarapport har vi fått rekordmange innmeldinger fra hele landet, og ligger bedre an på meningsmålingene enn noensinne. Det forteller meg at folk ønsker politikere som mener det de sier og som er villig til å gjennomføre det vi vet vi trenger. Forhåpentligvis har denne svarkronikken gitt noen oppklaringer på Hansen sine gode spørsmål.