MENINGER:

Skammelig eldreomsorg

Den siste tida har eldreomsorgens mørke sider blitt blottstilt gjennom hendelsene på Stangnes Sykehjem. Umiddelbart blir det enkleste å klandre pleierne, men blir ikke det litt for enkelt?

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB 

meninger

Tvangsmidler brukes som aller siste tiltak i mange etater; i omsorg for akutt psykisk syke, i fengsel, hos politiet og for demente på sykehjem. Det er viktig at slik bruk blir evaluert utenfra. Tidvis kan etterpåklokskap felle dom over avgjørelser tatt i en hektisk og presset situasjon. At statsforvalter skal se på saken er et viktig tiltak for å vurdere rettmessighet og rimelighet i det som har skjedd.

Det som er mye mer provoserende, er hvordan kommunal ledelse ut fra fremstilling i media har opptrådt i saken. Det å erklære nærmest ubegrenset tillit til sykehjemsledelsen er vel og bra. Men akkurat det, er samtidig å utbasunere en dårlig fordekt mistillit til pleierne som har dette som sin daglige bekymring og dårligste samvittighet.

Nettopp det understøttes av media sine beskrivelser av at avviksmeldinger ikke fører frem. Snarere har responsen vært «hevn-turnus» med ultrakorte vakter. I neste runde oppstår et arbeidsmiljø som fremmer sykefravær og gir ustabil arbeidsstokk. Brøkstillinger og manglende innleie ved sykefravær, er ytterligere bensin på et bål som brenner friskt.

Oppropet fra pleierne nylig er urovekkende lesning. Og sikkert blir hele deres meningsytring avvist, fordi de ikke fremstår med navn i full åpenhet. Erfaring tilsier dessverre at kommunens folkevalgte i slike anonyme nødskrik, ender opp med at «ledelsen vet best». Det er i så fall ikke å ta pleierne som løper skoene av seg på alvor, fordi de ikke ønsker å eksponere seg som martyrer.

Og videre, er det virkelig noen som på ramme alvor tror at bruk av tvangsmidler er et utslag av ondskap eller latskap hos pleiepersonalet? Det ropes på kompetanseøkning, men hva hjelper det hvis det er organisert underbemanning som er problemet? Solid faglig kunnskap, massevis av erfaring og høy integritet hos både tilsynslege og pleiere fortjener oppriktig oppmerksomhet hos kommunal ledelse og våre folkevalgte.

Hadde det vært en ide om avdelings- og enhetsleder la fra seg sine budsjetter, og tok en ekstravakt ut fra sin fagutdanning for å kjenne på kroppen hvordan pleie-hverdagen egentlig er? Kanskje kommunaldirektøren kunne forsøkt å ringe inn ekstravakter når frustrerte pleiere i fortvilelse strekker hendene i været? Og ordfører kunne kanskje tatt seg en medarbeidersamtale med pleierne bak lukkede dører, der kunne fått fortalt sine historier uten frykt for represalier?

Jeg har også merket meg at kommunens innsparinger i omsorgssektoren mottar både applaus og honnør-ord. Dersom en kritikkverdig eldreomsorg på sykehjem er medaljens bakside, så er det en ytterst skammelig kommunal forvaltning. Den rammer helt ufortjent demente og eldre som er uten egen stemme i dette ordskiftet.