Vi skal leve av skogen etter olja

Visste du at alt som kan lages av olje, kan lages av tre?

Arild Kulseng-Hansen, leder i Allskog Trondenes skogeierlag. Arkivfoto 

meninger

I Norge vokser skogene hvert år med 25 millioner kubikkmeter mens vi hogger bare halvparten. Gamle trær vokser mindre og tar opp mindre CO2. Derfor er det bærekraftig å drive aktiv hogst og gjenplanting, og bruke treverket til å erstatte fossile ressurser og lite miljøvennlige byggematerialer. Slik øker vi CO2-lagringen både i skogen og i bygninger.


«På Hinnøya spirer millioner av selvsådde granplanter»

Kommunestyret i Harstad har vedtatt å beplante kommunale skogteiger med gran. Det er et oppsiktsvekkende vedtak som har ført til mange reaksjoner.


Etter andre verdenskrig ble det plantet mye skog i Nord-Norge, noe som skulle bidra til både arbeid og utvikling av en fornybar ressurs. Det var mange offentlige rådgivere. Noen hadde til og med skogreisingsleder som yrkestittel og organiserte mye av plantingen. Det var skogreisingsledere både i Harstad, Kvæfjord og Skånland. Men etter hvert ble rådgivingsapparatet bygd ned, uten at det ble tatt hensyn til at skogbrukskunnskapene og -tradisjonene var svake blant grunneierne her nord, og at det manglet både folk og fondsmidler til å gjennomføre nødvendig skogpleie. Derfor framstår deler av barskogen i vårt område som ustelt.

Klimakrisa gjør at vi må sette i verk mange forskjellige tiltak for å redusere den globale oppvarmingen, og skogen har en viktig rolle i denne sammenhengen. CO2-fangst og lagring er et sentralt tiltak, og skogen kan lagre karbondioksid mer effektivt, og ikke minst mye billigere enn det som for eksempel skal skje ved sementfabrikken i Brevik. Men det fordrer at politikerne tar til seg hvordan riktig utnyttelse av skogen kan bidra til effektivt å kutte utslippene.


Sitkagran – et uønsket treslag i norsk natur

KRONIKK: Mennesket har gjennom sin historie alltid påvirket livsgrunnlaget, men takten og omfanget har aldri vært større enn fram mot vår tid.


Uansett hvem som styrer landet etter 13. september, er følgende viktig:

  • For det første må det legges til rette for økte investeringer i skogen som både gir mulighet for større uttak av biomasse og økt karbonlagring. Under forutsetning av økt satsing på skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak, kan karbonlageret i de norske skoger økes med 1,5 milliarder tonn CO2 fram til 2100. Samtidig kan vi fram til århundreskiftet ta ut over 1 milliard m3 tømmer som blant annet kan brukes til å erstatte bruk av fossile ressurser og klimabelastende materialer.
  • For det andre er hvordan vi driver skogen viktigere enn å verne utvalgte områder med skog. Skogbruket har gjort et stort miljøløft de siste 20 årene og det har ført til at den økologiske tilstanden i de norske skogene blir stadig bedre. Men her nord må det settes inn ekstra ressurser for å ta igjen etterslepet i skogbruksplanlegging, tynning og andre kulturtiltak. Først når det blir sluttavvirkning blir det satt av fondsmidler som deretter kan brukes i framtidig ungskogpleie.
  • For det tredje er det viktig at tømmeret kommer fram til industrien på en mest mulig miljømessig og effektiv måte. Skognæringa opererer i et internasjonalt marked og logistikkostnadene er avgjørende for vår konkurranseevne. I tillegg til investeringer i skogsbilveier, må fylkesveier og kommunale veier inkludert styrking av bruene, prioriteres. Det er i de senere år bygd en rekke tømmerkaier langs kysten. Dette er et flott tiltak som den nåværende regjeringen skal ha skryt for, men utbyggingen har ennå ikke kommet til Troms, så det er viktig at satsingen på dette området fortsetter.

Snart er det valg. Uansett hvem som danner regjering etter valget, bør politikerne sørge for gode rammebetingelser for skogbruket i Norge og øke investeringene i skogen, og da i særlig grad her nord hvor skogbruket er ungt og har stor avstand til markedene.