Meninger:

Politimesterens tåkelegging

I Harstad Tidende den 24. august går politistasjonssjef Sletten og politimester Nilsen i det klassiske politileder-forsvaret. Dette er ikke en øvelse politiets ledelse i Troms er alene om. Det er politilederes paradegren.

Sandra Borch (Sp).  Foto: Ronald Johansen

meninger

Sletten og Nilsen reagerer på at Senterpartiet på et besøk i Harstad kritiserte politireformen og at 27 politistillinger er forsvunnet fra Harstad etter politireformen ble innført

Lederne hevder artikkelen inneholder feil om bemanningen. Da har i så fall politidistriktet rapportert feil inn til Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene. Det er alvorlig. Tallene det vises til i artikkelen, er hentet fra SSB og Brønnøysundregistrene som begge baseres på Enhetsregisteret.

Politilederne fremstår som politikere i sitt forsvar av reformen. Det er trist og man burde kunne forvente en større faglig integritet fra ledere i politiet. «Når verden forandrer seg, så må også politiet gjøre det». Setningen har blitt brukt av Høyres politikere i flere år og brukes nå av politiets ledere. Ja, selvsagt forandrer politiet seg fortløpende. Derfor ble Kripos opprettet i 1959, Beredskapstroppen i 1975, Økokrim i 1989, Politiets utlendingsenhet i 2004 for å nevne noe. Det gikk helt fint å både opprette disse og samtidig ha lokalt politi i hele Norge.


Innsatsleder ba om flere politifolk i gatene: – Det er så mange koordinatorer at vi har mistet oversikten

En oppgitt innsatsleder ved Harstad politistasjon la lite mellom da han beskrev konsekvensene av nærpolitireformen overfor Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.



Ikke nok å telle hoder

Harstad Tidende skriver mandag 23. august om bemanninga ved Harstad politistasjon. Beskrivelsen kan etterlate et inntrykk av at innbyggerne i Harstad politistasjonsdistrikt har en dårligere polititjeneste i dag enn de hadde før politireformen. Vi mener bildet er mer nyansert og at innbyggerne på flere områder har bedre tjenester i dag.


Tidene har forandret seg i Irland også. Der er det 564 politistasjoner. De har også forandret seg i New Zealand. Der er det 328 politistasjoner. De har også forandret seg i Danmark. Der bygges det nå 20 nye politistasjoner. Merkelig at «tider som forandrer seg» betyr sentralisering i Norge, mens det betyr desentralisering i land det er naturlig å sammenligne seg med.

Sletten sa selv under Arendalsuka at han må bruke etterforskere og etterretningsfolk for å fylle listene for å kjøre patrulje i Harstad. Da har han ikke nok patruljemannskap uansett hvor mange robuste fagmiljøer det er på politihuset i Tromsø.

Ingen robuste fagmiljø i Tromsø hjelper politifolk i Harstad når de må håndtere rusede personer med psykose. Antall oppdrag knyttet til rus- og psykiatri for politiet økte fra 37 000 til 53 000 i perioden 2016–2020. Fremfor å ta de ansatte på alvor og lytte til de problemstillinger som tas opp, fører politiets ledere en kamp for fremstå som best i klassen og ikke tape ansikt.

At politimesteren og stasjonssjefen legitimerer langt færre ansatte i Harstad med 22. juli er merkelig. De vet like godt som alle andre at nærpolitireformens struktur var en hestehandel mellom Høyre, FrP, KrF og Ap. Det eksisterer ikke et eneste dokument som peker på at forebygging, beredskap, synlighet eller fagmiljø blir bedre av å flytte stillinger fra Harstad til Tromsø. Dette er resultat av politiske beslutning initiert av dagens regjering.

Som kjent var Gjørv-kommisjonens viktigste anbefaling arbeid med kultur, holdning og ledelse. Dette har åpenbart blitt forsømt i justissektoren.

Verken politimesteren eller politistasjonssjefen behøver å forsvare Høyre-regjeringens sentralisering av politiet. Selvfølgelig er de overbevist om at det er riktig. Det er legitimt. Uten en slik overbevisning hadde de ikke hatt den jobben de nå har. Det kan åpenbart synes som om politiledere med avvikende meninger blir systematisk rensket bort. Kritiske tanker er det ikke plass til i politiets ledelse. Det er dessverre lenge siden politiledere av kaliberet til Truls Fyhn og Willy Hauglie. Man kan si mye om dem, men de hadde i det minste integritet.

Hvordan er så resultatene av denne reformen? DFØs evalueringsrapport som kom i mai, skriver: «Målet om økt tilstedeværelse og synlighet lokalt er ikke nådd (…) målsettingen om flere patruljer ikke er nådd». Hvordan står det til med straffesaksbehandlingen? På nasjonalt nivå var oppklaringsprosenten 49 prosent i 2020 – den laveste på 10 år. For Troms’ del har oppklaringsprosenten for straffesaker gått ned i 2019, 2020 og så langt i 2021.

Politiledere må gjerne fortsette å forsvare en reform de ikke har vedtatt. Men dersom Senterpartiet kommer i regjering om noen uker, forventer vi et helt annet nivå når det gjelder ledelse, kultur og holdning. Da vil vi også ønske velkommen kritikk mot oss og vår politikk både fra politiansatte og politiledere. Når ledere av statens sivile maktapparat bruker samme språk og argumenter som politikere er det et faretegn. Forhåpentligvis skal både Nilsen og Sletten slippe å måtte forsvare en reform de innerst inne vet verken har ført til et mer synlig, tilgjengelig eller operativt politi verken i Troms eller resten av landet.