Ikke nok å telle hoder

Harstad Tidende skriver mandag 23. august om bemanninga ved Harstad politistasjon. Beskrivelsen kan etterlate et inntrykk av at innbyggerne i Harstad politistasjonsdistrikt har en dårligere polititjeneste i dag enn de hadde før politireformen. Vi mener bildet er mer nyansert og at innbyggerne på flere områder har bedre tjenester i dag.

Sju meldinger fikk politiet om natteforstyrrelser sist helg.  Foto: Arkivfoto

meninger

Artikkelen inneholder dessverre gale opplysninger om bemanning i Harstad. Det blir også feil å sette likhetstegn mellom hvor de ansatte i politiet har sitt arbeidssted og hvor politiet leverer tjenester.

Les saken her

I artikkelen omtales flytting av stillinger fra Harstad til Tromsø som en svekking av politiberedskapen i Harstad. Faktum er at Harstad i dag har to flere politiårsverk enn før politireformen. Det er færre administrative stillinger, og dette må tilskrives sammenslåinga av Midtre Hålogaland og Troms politidistrikt, som medførte at Harstad ikke lenger har politimester og hovedsete-funksjoner. Den ytterligere økninga i Tromsø skyldes etablering av nye, felles fagenheter for politidistriktet.

Det er altså mange flere som ivaretar polititjenesten for innbyggerne i Harstad-området enn det er ansatte på politistasjonen. Andre steder i politidistriktet finnes det medarbeidere som har spesialfunksjoner med hele politidistriktet, inkludert Harstad, som nedslagsfelt. På samme måte som noen av våre medarbeidere i Harstad utfører tjenester for innbyggere andre steder i distriktet.

Et eksempel er sammenslåing av operasjonssentraler. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 påpekte Gjørv-kommisjonen at små operasjonssentraler ikke hadde tilstrekkelig kraft til å løse større saker. Derfor har vi fått færre operasjonssentraler. Samtidig som de er blitt mer robuste, er det færre steder man kan bo for å jobbe der. Et annet eksempel er et felles straffesaksinntak, som sikrer rask og lik behandling av straffesaker i hele distriktet.

De spesialiserte fagavdelingene som er bygd opp, har som oppgave å forebygge, etterforske og påtale kriminalitet i hele politidistriktet. Små enheter med få ansatte vil ikke kunne ha spesialister på for eksempel avhør av barn eller teknisk etterforskning, og vi har derfor bygget opp fagavdelinger med spesialkompetanse. De avdekker nettovergrep i hele fylket, de etterforsker økonomisk kriminalitet uavhengig av geografi, og de sikrer likhet for loven gjennom å påtale lovbrudd uavhengig av hvor gjerningspersonene har bostedsadresse. De kan aldri erstatte det lokale, tilstedeværende politiet, men de kan i det daglige være støttespillere og ressurser. Disse ressursene kommer i tillegg til et lokalt tilstedeværende politi.

Når verden forandrer seg, må også politiet gjøre det. Samspillet mellom det lokale politiet og de spesialiserte støttefunksjonene er en ny måte å levere tjenester på. Når kriminaliteten, i tråd med den generelle samfunnsutviklinga, ikke bryr seg om kommunegrenser, må også politiet jobbe på tvers av grenser. På samme måte som det utfordrer oss, utfordrer det publikum på å se våre tjenester med nye øyne: Det er blitt færre lensmannskontor og færre årsverk i noen kommuner, men samtidig får innbyggerne på disse stedene tilgang på større ressurser med spesialisert kompetanse når det trengs.

Hensikten er å levere likere tjenester til publikum, også på mindre steder. Det er en vanskelig balanse, og vi er avhengig av løpende tilbakemeldinger og innspill fra innbyggerne og kommunene for å oppnå denne balansen. Den diskusjonen ønsker vi velkommen, med riktig tallgrunnlag på plass.