La barn være barn med ny førskoleklasse!

Seks-åringenes skoledag bør inneholde mer lek og utfoldelse, og mindre stillesitting og tavleundervisning. 

Truls Olufsen-Mehus, stortingskandidat, KrF Troms og Finnmark.  Foto: Privat

meninger

I disse dager gjør seks-åringene over hele landet seg klare til å begynne på skolen – en skole som etter KrFs mening inneholder for lite lek og for mye lekser og tester for de minste barna. Skolen har dessverre blitt overfylt av læringstrykk og mål, kartlegginger og stadig lengre undervisningsøkter. KrF ønsker en skole som ser hele mennesket, som gir både kunnskap, mestring og gode verdier for livet og som lar barn være barn. En god skolestart kjennetegnes av mer tid til lek og utfoldelse for de aller minste.

I 6-årsreformen ble barna lovet ett 1. trinn der lek og læring går hånd i hånd. Realiteten er at det første skoleåret er et år der barna skal lære seg å sitte stille og følge med i timene. Den type undervisning passer simpelthen ikke for barn i så ung alder. Derfor vil KrF erstatte 1. trinn med en førskoleklasse, med større fokus på læring gjennom lek.

Barn er lekne, og de liker å være aktive. Skolen har i mange år prøvd å sette en begrensning på dette. Det har hatt en uheldig effekt, og forskning viser at barna sliter med å tilpasse seg til mye stillesitting og tavleundervisning på skolen. Derfor ønsker KrF å legge opp førsteåret på skolen annerledes, til et år der barn får utviklet seg gjennom lek og samspill med andre barn. Lek og sosialisering med andre barn har en verdi i seg selv, og det kan gi en god fysisk, psykisk og sosial utvikling hos barn.

Seks-åringene bør heller ikke bli møtt med et testregime fra dag én. Mange lærere har kjent på presset for å levere gode lese-, regne- og skriveresultater i løpet av 1. trinn. Konsekvensen er mye lekser, tavleundervisning og testing. KrF ønsker å ha leksefri førskoleklasse, og atskillig mindre testing og kartlegging. Det gir lærerne frihet til å bestemme hvordan skoledagen skal være, og de kan legge til rette for barnas unike og ulike behov.

Barn og unge er helt ulike, og de modnes i helt ulikt tempo. Seksåringene har ikke like forutsetninger, og det passer ikke for alle å starte på skolen til samme tid. Skolen er til for hver enkelt elev, og derfor vil KrF ha en mer fleksibel skolestart der foreldre, sammen med barnehagen og skolen, kan snakke sammen om hva som er best for barnet. Konsekvensen av å starte for tidlig på skolen kan være at eleven sliter med skolearbeidet gjennom hele grunnskolen. Skoleløpet i Norge er langt og krevende, og da er det svært viktig at barna får begynne når det passer dem best.

Så mange som 80 prosent av lærerne svarte i Respons sin analyse (2018) at førsteklassingenes skoledag er for teoretisk. Vi mener at lærernes rom for profesjonell vurdering må respekteres og økes, de har et for snevert handlingsrom i skolen. Vi mener skolene må få anledning til å ta hensyn til den store forskjellen i modenhetsnivå som eksisterer blant seks-åringer.

I regjering har KrF fått gjennomslag for en lærernorm i skolen med 15 elever per lærer på 1. – 4. trinn. Dermed har det blitt langt flere lærere i skolen, og andel undervisningstimer gitt av ufaglærte har gått ned. Flere elever kan få hjelp, og de blir sett og hørt av lærerne. Med færre elever per lærer kan man tidligere oppdage hvem som trenger mer tilrettelegging i undervisningen. Det fører til at færre trenger spesialundervisning, siden lærerne har mer tid til hver enkelt elev i timen. Det kan virke stigmatiserende for mange barn å delta i spesialundervisning, og ofte er det best for den enkelte elev å delta i vanlig undervisning med et tilrettelagt opplegg. Lærernormen gjør det også lettere for lærerne å organisere undervisningen slik de selv ønsker det.

Med KrFs skolepolitikk setter vi alltid barna først. En god skolestart bør være på de yngste sine premisser, med læring gjennom lek i stedet for stillesitting og tavleundervisning.