MENINGER:

Havbruk mot framtiden: – Forurensing fra oppdrettsanlegg truer fjordene

Havbruk gir Norge stor verdiskapning og det er store muligheter for videre industriell satsing, men havet må holdes rent om vi vil skape varige verdier.

Tom Vegar Kiil, Troms SV  Foto: Privat

meninger

I dag truer forurensning fra oppdrettsanlegg fjorder, og rømt laks, sykdomssmitte og lakselus truer villaksstammene. Vi vil stille strengere miljøkrav, beskytte villaksen og redusere andelen importert fôr.

Dagens drift i åpne anlegg er ikke bærekraftig fordi man har vektlagt vekst høyere enn å løse problemene næringa står overfor. Vi krever at det iverksettes tiltak for å redusere lokal forurensing fra anleggene. Utslipp fra oppdrettsanlegg er gigantiske, og vi vil derfor stille krav om at alle oppdrettsanlegg skal være rømningsfri og utslippsfri innen 2026. Istedenfor skyhøye utbytter til eiere som syter og klager over å måtte begynne å betale skatt, burde større andeler av overskudd vært brukt til mer miljøvennlig drift. Det vil koste å legge om til miljøvennlig drift. Men det er ikke slik at dette er penger som forsvinner i intet, disse pengene vil generere arbeidsplasser i tilknyttede bransjer. Det vil dermed være grobunn for å bygge opp lokal og regional industri for å utnytte ressursene som blir tilgjengeliggjort for samfunnet.

Fremdeles søkes det nye lokaliteter istedenfor å forbedre drifta på de eksisterende. Fra mitt hjemmeområde som fisker kjenner jeg godt til havbruksnæringa. Mowi har her kynisk brukt et sykdomsutbrudd som brekkstang for å skaffe seg mer plass selv om produksjonen var opprettholdt gjennom leide lokaliteter. Dispensasjonssøknaden som Skjervøy kommune innvilget på Haukøya til Mowi, stikk i strid med inngåtte avtaler med Nordreisa kommune vil påvirke laksen i Reisaelva betydelig. Vestsida av Haukøya er eneste leia hvor laksen kan komme seg inn og ut Reisafjorden og til og fra Reisaelva uten påvirkning fra oppdrett.

Søknaden fra Mowi om dispensasjon fra kystsoneplanen ble innvilget av Skjervøy kommune på tross av negative høringssvar fra alle faginstanser. Hverken fiskerne, fiskeridirektoratet eller Statsforvalteren, for å nevne noen, ble hørt. Også klagene på vedtaket ble avvist i Skjervøy, og i og med at Statsforvalteren i Troms og finnmark var en av klagerne skal Statsforvalteren i Nordland avgjøre søknaden. Dersom behandlinga ender med tillatelse til Mowi, mener SV at villaksen i Reisavassdraget sammen med fiskeriaktiviteten i området er så viktig at vi vil påse at saken blir behandlet av Departementet.

Havbruksnæringa konkurrerer med fiskerne om fiskeplassene. Dette kommer av at de stedene villfisken samles også er de stedene som er best egnet for oppdrett i åpne anlegg. Havbunnen på disse stedene er bedre egnet til å bearbeide slammet, men også her nærmer man seg et skjæringspunkt. Konfliktene mellom tradisjonelt fiskeri og oppdrett dreier seg i størst grad om egnede arealer, i tillegg til problematikk rundt utslipp av næringssalter og gift i forbindelse med avlusing.

Alle som driver innen oppdrett vet at framtida er mindre utslipp og gjenbruk av ressurser. Alle vet altså hvor veien går. Spørsmålet er bare hvilken fartsgrense den veien skal ha. Vi ønsker ikke hastighetsbegrensning – vi går for fri fart! Men så lenge oppdrettseierne kan putte hele overskuddet i lomma, og fremdeles får tilgang til nye lokaliteter som kan overstrømmes med slam beveger de seg veldig sakte. Oppdretterne har begrensning i hvor mye fiskevekt de kan ha i hvert anlegg. Om man hadde en bonusordning hvor de fikk øket denne, kanskje doblet denne ved å bruke utslippsfrie anlegg ville de gladelig brukt det som et konkurransefortrinn til vekst.

Dagens overforbruk av ressurser er dårlig nytt for kommende generasjoner. Derfor må samfunnet endre måten vi tenker på, og måten vi bruker ressursene på. Vi må så raskt som mulig få på plass en sirkulær-økonomi som sikrer at materialene og ressursene kan gjenbrukes og ikke gå tapt. Dagens tap av næringssalter som fosfor og nitrogen kan ikke fortsette. Havbruksnæringa står alene for mer enn ¾ av norges fosforutslipp. Vi har derfor som mål at alt av slam fra fiskeoppdrett skal samles opp og skape industriarbeidsplasser i distriktene. Slammet fra fiskeoppdrett skal være en viktig råvare i produksjon av biogass og gjødsel til landbruket. Økt grad av gjenvinning vil også bidra til et økt marked på sekundært fosfor.

Næringa sliter med en fiskedødelighet i anleggene som man må få senket til et forsvarlig nivå. Nivået på fisk som dør i anleggene ville ført til øyeblikkelig tvangsavvikling i ethvert dyrehold på landjorda. 20% dødelighet er faktisk ikke akseptabelt. Også her har vekst gått foran dyrevelferd, og vi ønsker at flere indikatorer som rømming, fiskehelse og fiskevelferd i tillegg til lusenivå skal inngå i trafikklyssystemet for vekst.

Utslippsfri drift er framtida, og gjennom å i større grad ta i bruk utslippsfri teknologi, som lukkede og semilukkede anlegg i sjø, sammen med planlagte landbaserte anlegg vil man ha bedre kontroll på lus, fòrspill og smitte. Vi ser at en større grad av oppsamling av slam, sammen med sikre barrierer mot lus vil gjøre mange andre steder enn fiskeplasser egnet til havbruk, og behovet for kjemikaliebruk vil bli marginalisert. En slik barriere mellom havbruk og villfisk vil være svært gunstig for villaksen som har stort behov for en handsrekning. Da får man økt produksjonen på de områdene som allerede er båndlagt samtidig som fotavtrykket langs kysten blir mindre. Konfliktene med fiskerne vil også bli dempet og kanskje forsvinne. Vi tror det er veien å gå for å få en framtidig sameksistens mellom fiskere og oppdrettere.

Å fortsette på gammeldags-måten er ikke fremtidsrettet.

SV vil derfor fase havbruk over på utslippsfri teknologi som vil gi gevinst for miljøet, gevinst for villaksen, gevinst for Norge, gevinst for oppdretterne og fiskerne og være et nødvendig tiltak for framtida!