HT mener:

Oppgjøret ti år etter

Ti år er gått siden rosetogene og et budskap om å møte den ultimate ondskapen med kjærlighet og ikke hat. Men hatmeldinger sendes stadig – til overlevende fra Utøya.

Hele bildet vitner om et mangelfullt politisk oppgjør etter den ellers kloke markeringen av nasjonalt samhold i 2011.

meninger

Flere ungdomspolitikere opplever seg truet ut av politikken. Hvor mye av det som ulmer i nettets mørke kroker, og ellers «der ute», har hatt for gunstige levekår siden 77 mennesker ble drept i den verste hendelsen på norsk jord etter andre verdenskrig?

Senter for ekstremismeforskning publiserte tidligere i år en studie hvor nordmenns syn på bakgrunnen for 22.-juliterroren kan deles i tre hovedkategorier: Det var det norske demokratiet og dermed oss alle som ble angrepet. Eller terroren var rettet mot Ap og AUF, som ansvarlige for det flerkulturelle samfunnet som males ut i Breivik-manifestets paranoide versjon. Eller terroren var en gal manns verk. Mildt sagt delte meninger. Men i målinger mener tre av fem at vi bør være ferdig snakket om hendelsen og hver tredje at Ap har slått politisk mynt på den. Hele bildet vitner om et mangelfullt politisk oppgjør etter den ellers kloke markeringen av nasjonalt samhold i 2011. For terrorangrepet hadde en klar adresse, midt i terroristens forvrøvlede galskap og forestillinger om islamsk maktovertakelse.

Det kommer sent, men nødvendig, når ungdomspartier over det meste av registeret, og også fremtredende Ap-politikere, nå ber AUF om unnskyldning. Terrorrammede AUF ble i for stor grad overlatt til seg selv i den nasjonale sorgprosessen. Den nye debatten som er i emning, om å demme opp for de mørke kreftene, er et løfterikt tegn ved tiårsmarkeringen. Statsminister Erna Solberg (H) deler erkjennelsen av et ufullstendig oppgjør og sier seg åpen for alle forslag om å bekjempe høyreekstremismen.

For dette handler om mer enn styrket politiberedskap og planer for tettere oppfølging av potensielt farlige personer. Det handler også om å møte konspirasjonsteorier og hatfylte vrangforestillinger i åpent lende. Det juridiske oppgjøret med Breivik fant sted i retten, etter å ha konkludert med strafferettslig tilregnelighet. Men debatt om – og oppgjør med – den galskapen som kan fremme radikalisering og voldelig ekstremisme, uansett fortegn, må være en løpende prosess. Og et felles ansvar.