HT mener:

Hjem fra Afghanistan

Sist helg ble den norske spesialstyrken i Afghanistan hilst velkommen hjem, med vel fortjent takk fra statsministeren. Etter nær 20 år erklæres oppdraget utført – «mission accomplished». Eller «mission impossible»?

Nå er det tid for å gjennomgå erfaringene på bred front.

meninger

For hva er egentlig oppnådd, og hva er situasjonen i landet når Norge og de øvrige NATO-landene trekker seg ut militært?

De tre målene som ble formulert for engasjementet, gikk ut på å være en god alliert for USA og NATO, å hindre at Afghanistan ble et arnested for internasjonal terror og å bistå med å bygge en stabil demokratisk stat. I 2016 konkluderte et utredningsutvalg med at bare det første målet er oppnådd, konklusjonen var stort sett sammenfallende i Erna Solberg redegjørelse for Stortinget i vår.

Terrorangrepet i USA 11. september 2001 utløste, for første gang, NATO-paktens artikkel 5 om alle for en. Å fremstå som en troverdig partner når ett NATO-medlem angripes militært, er selvsagt – ikke minst for et lite land som selv har NATO-pakten som forsvars- og sikkerhetspolitisk bærebjelke. De to øvrige målene gikk det dårligere med, for hele alliansen. For det er ikke noe militært vakuum de vestlige styrkene etterlater seg. Det er et land hvor borgerkriger har rast i flere år.

Krigsherrene som herjet landet da Sovjetunionen ga opp sitt Afghanistan-prosjekt, øyner nå nye, voldsbaserte muligheter. Taliban styrker stadig sin posisjon, og flere terrorgrupper bygger seg opp igjen, mens afghanere flest frykter en tilbakevending til sharialover med burkapåbud og jobbforbud for kvinner og ellers håndfaste forbud mot det meste av «vestlig» frihet. Det meldes om en utbredt skuffelse over Vesten for å ha ofret for mye i sine forhandlinger med Taliban.

I ettertidens noe klarere lys, er det lett å se at oppgaven med å trene opp og støtte landets egne sikkerhetsstyrker burde vært prioritert høyere på et langt tidligere tidspunkt. For bare regjeringsstyrkene kan i det lange løp holde de mørke kreftene i sjakk. Nå er det tid for å gjennomgå erfaringene på bred front. Dette med tanke på mål og exitstrategi ved tilsvarende oppdrag i fremtiden. Klare mål blir ikke mindre viktig for Norges videre engasjement i Afghanistan med humanitær og økonomisk bistand og diplomatisk innsats.