Har bygdedyret hybel i Harstad? 

I disse dager begynner skoleferien for våre ungdommer, for mange kan det bety lange dager sammen med venner, mens foreldre jobber.

ILLUSTRASJONSFOTO: Berit Roald / NTB Scanpix 

meninger

Gamle vennskap skal kanskje gå i oppløsning, og nye blir dannet. Har du tenkt på at du som forelder kan ha mye makt når nye vennskapsrelasjoner etableres? Hvis ikke, må du begynne å tenke på det nå. Kan vi som foreldre være med på å definere barn ut i et utenforskap, på bakgrunn av måten vi omtaler dem på? Ja, er min påstand. Mange er ikke en gang bevist på at det er akkurat det de gjør, og følgende det kan få.

Som student ved barnevernspedagogutdanningen i Bodø, gjennomførte jeg praksis ved en ungdomsinstitusjon i Gøteborg. Der bodde gutter med somalisk opprinnelse som var sendt til vesten for en bedre fremtid. Møtet med Sverige ble hardt for mange av dem. De banket fortvilt på vinduet inn til det svenske samfunnet, men slapp ikke inn. De måtte holde seg med hverandre, noe som igjen førte til et utenforskap. De endte opp som en egen gjeng uten å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Resten av historien kjenner vi. Vi vet hva utenforskap i ytterste konsekvens kan føre til. For mange kan det være veien inn i miljøer de egentlig ikke kjenner tilhørighet til, men der får de plass, der kan de endelig kjenne på fellesskapsfølelse og samhold.


Ungdom bruker bussen som festplass – nå tas det felles grep

Politiet, Torghatten buss, Troms fylkestrafikk og Harstad kommune tar nå felles grep for å for å fjerne problemene rundt festing og hærverk på offentlige bussruter.


Alle vi foreldre har ansvar for å bidra til at barn blir inkludert og har noen å være sammen med. Når barna er små, inviteres alle i klassen i bursdag, vi lager lekegrupper og forsøker å ta initiativ til felles sammenkomster. I tenårene er dette vanskeligere å påvirke. Ungene finner i større grad venner ut fra interesser og personlig kjemi, det skjer utenfor vår regi. Som foreldre har vi kanskje ikke like mye kontroll på hvem barna er sammen med til enhver tid. De er mindre på besøk i hjemmene våre. Mye av kommunikasjonen skjer også i sosiale medier, eller gjennom gaming.

Tenårene og ungdomstiden er tida for å finne seg selv. Det eksperimenteres, kanskje ikke bare med energidrikk, språkbruk og andre klær, men for noen også sigaretter og alkohol. Dette er tida for prøving og feiling, som også betyr at man vil komme til å gjøre ting man angrer på. Tenåringen kan komme gråtende hjem og si at han har gjort noe veldig dumt. Det kan være hun som hardnakket påstår at hun ikke var der da det ble stjålet i butikken, selv om man var observert på stedet. Vi har sikkert alle kjent på den klumpen i magen, som vokser og vokser etter at man gjorde et feil valg. Man kryssa ei grense, gjorde noe dumt, kanskje gikk det utover noen andre, kanskje skuffa du foreldrene dine veldig. Dette skjer, det viktige er hvordan vi voksne møter det. En kveld kommer dattera di hjem og forteller at ei venninne er blitt med i den «kule gjengen». Du vet hvilken gjeng det dreier seg om, dere har snakket om dem før, de er definert innenfor huset fire vegger. Helst vil du ikke at din unge skal inn der, du har hørt fra de andre foreldrene at de tester grenser, drikker Monster, henger bare rundt og har en litt tøff språkbruk.


Fabian (13) og Oliver (17) vil ha jobb: – Gi oss en sjanse

Oliver fra Evenes og brødrene Fabian og Markus fra Harstad vil jobbe i sommer, og ber derfor flere registrere seg som oppdragsgivere i småjobbsentralen.


Det er i dette øyeblikket jeg utfordrer deg som forelder til å ta et bevisst valg. Hvordan skal du snakke om den gjengen? Før du tar valget må du spørre deg selv: Vet du at de har gjort noe som virkelig ikke er greit? I så tilfelle, gjorde alle det, eller bare en? Hvis du ikke vet sikkert at de har gjort noe veldig dumt, ikke snakk negativt om dem. Det du sier kan fort vandre videre og vokse i omfang. Neste uke, satt på spissen, har vi voksne satt merkelapp på en gruppering (som kanskje ikke engang finnes om kort tid), både som kriminell og litt farlig.

Jeg er ikke tilhenger av en foreldrestil hvor alt er tillatt og en prøver i hovedsak å være kompis med ungdommen. Nei, uakseptable handlinger skal man være tydelig på at ikke er greit. Sier din magefølelse at din ungdom er på tur ut i noe som ikke er bra, skal vi være tydelig tilstede som voksne. Men døm handlingen, ikke tenåringen. Han eller hun er i en utfordrende brytningstid i livet, det er vanskelig nok i seg selv. Kravene til at de skal prestere på nær sagt alle områder er der. De trenger ikke en «foreldredomstol» som dømmer dem, ofte basert på rykter. Denne domstolen opererer heller ikke med tidsavgrenset straff, men varer så lenge ryktet er interessant nok, og hvor lenge er det? Disse ungene trenger i stedet rom for å prøve og feile, en ny sjanse om de har gjort noe dumt, de har hele resten av livet foran seg.


Fokus på ungdommens livskvalitet

Hvordan ungdom i Tjeldsund kan få det bedre, er temaet for fire ungdommer som deltar i «Program for folkehelsearbeid».


I stedet for å fjerne oss fra, definere bort og mislike kan vi ta et annet valg. Vi kan velge å nærme oss, fremsnakke og forsøke å like. Vær nysgjerrig på hvem ditt barn eller din ungdom er sammen med, tilby deg å kjøre, lag pizza, åpne hjemmet ditt, også for de ungene du føler deg litt usikker på. Forsøk å tåle at noen ungdommer er litt annerledes og skiller seg ut fra mengden. Vi oppnår ikke noe med å sette merkelapper på dem, som kule eller ukule for den saks skyld. Det er bare med på å skape avstand og kunstige skiller. Hvordan hadde du reagert hvis du ble satt i bås på bakgrunn av en feil du en gang gjorde? Eller enda verre, satt i bås på bakgrunn av rykter uten rot i virkeligheten?

Et av Barneombudets satsningsområder er å arbeide for å forebygge utenforskap blant barn og unge. Blant annet skal flere barn og unge ha mulighet til å oppleve inkludering og mestring. Unge lovbrytere skal få god oppfølging, og barn med behov for hjelp fra flere tjenester skal få god tverrfaglig oppfølging. Det er flott at det jobbes med dette på høyt nivå i velferdsstaten vår. Jeg er av den oppfatning at denne jobben starter hjemme i stua vår. Neste gang du holder på å slenge ut «hva er det med guttene i C-klassen?», la det være. Det er unyansert, lite inkluderende, fordomsfullt og kan skape store negative ringvirkninger.

Du kan velge hvilken forelder du vil være, jeg håper du velger med hjertet, for det er vel ikke du som leier ut hybel til bygdedyret?