Tjeldsund kommune og en vannforsyning som har spilt fallitt

Atter engang opplever innbyggerne i Kongsvik, og i store deler resten av «gamle Tjeldsund kommune» at den kommunale vannforsyningen har spilt fallitt.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

meninger

Folkehelseinstituttet slår fast at rent drikkevann er en menneskerett, og er en forutsetning for god helse. Ved å tilby dårlig drikkevann gambler Tjeldsund kommune med folks helse.

Denne gang skal jeg likevel gi ros til kommunen for bra håndtering av problemet som oppsto med drikkevannet, men dette forandrer ikke på det grunnleggende og stadig tilbakevendende problemet med dårlig og ustabil kvalitet på drikkevannet.


Hele skolen startet badesesongen sammen: – Viktig at ungene får kjenne hvordan det er å falle i det kalde vannet

Elevene på Ramsund skole startet badesesongen denne uken – med at hele skolen hoppet på havet med klærne på.


Onsdag 9. juni meldte kommunen at vannet var farlig å bruke i husholdningen, både til drikkevann og til annen hygienisk bruk. Vannet var forurenset og hadde en urovekkende diskrepans mellom eksisterende pH-verdi og riktig pH-verdi.

Kommunen skylder på rensingen. Man bruker marmorfilter, og ved utskifting av filtermassen har man feilet slik at vannkvaliteten ble sterkt forringet. Marmorfilter til rensing av råvann, også kalt Moldeprosessen ble første gang tatt i bruk i 1993. Den er enkel i drift, og det er få kjemikalier som skal doseres. Feildosering skal være omtrent umulig å kunne skje. Likevel har man klart det denne gangen.

Enhver renseprosess har sine fordeler og ulemper, avhengig av kvaliteten på råvannet, som således er avgjørende for hvilken rensemetode som vil være den best mulige å bruke i det enkelte tilfelle.


I gang med tidenes største arkeologiprosjekt i Tjeldsund

Arkeologene er tilbake i Tjeldsundet. I år skal 17 lokaliteter graves ut i det som er Nord-Norges største arkeologiske prosjekt noen gang.


I Tjeldsund bruker man Sandsvatnet på Tjeldøya som råvannskilde for å forsyne de aller fleste husholdningene; det offentlige; næringslivet mv. i «gamle Tjeldsund kommune» med drikkevann.

Man forsyner hinnøysiden, dvs. Kongsvik, gjennom sjøledning fra Tjeldøya til Hinnøya. Vannet distribueres til brukerne ved hjelp av en pumpestasjon på Tjeldøya. Også nordsiden av Tjeldøya og fastlandssiden med Fjelldal og Ramsund får sitt vann fra samme pumpestasjon på Tjeldøya.

Dette betyr at omtrent hele «gamle Tjeldsund kommune» blir slått ut når det oppstår feil på vannforsyningen i eller oppstrøms renseanlegget/pumpestasjonen på Tjeldøya.

Råvannskvalitet, beskyttelse av råvannskilde, rensing, hygieniske barrierer, sårbarhet, leveringssikkerhet, pumping, trykkstøt, trykkøkning: Alle disse parametere har i større eller mindre grad avgjørende betydning den vannkvaliteten som kommunen tilbyr hver eneste av sine innbyggere.

Dessverre er det slik at Tjeldsund kommune i liten grad er i stand til å oppfylle kravene i ovennevnte parametere ved å bruke Sandsvatnet som vannkilde. Råvannet hentes fra Sandsvatnet på Tjeldøya, som tilhører kategorien dårlig drikkevannskilde. Dette betyr at vannkvaliteten er ustabil, og man har et råvann som krever omfattende vannbehandling, noe som går ut over både sårbarhet og leveringssikkerhet. Folkehelseinstituttet fraråder bruk av denne type vannkilder.


Nå tar de grep: – Vi er i fare for å gå glipp av ungdom i regionen

Kommunene i Hålogalandsrådet tar nå et felles løft for ungdom i regionen. Målet er å gi de unge i regionen reell påvirkningskraft, slik at regionen kan tilby tjenester, arbeid og bostedskvaliteter som gjør det attraktivt å bli – eller å flytte hjem.


Sandsvatnet er grunt, ingen steder er det dypere en 20 meter. Sommer og høst får man en omrøring i vannmassene helt til bunns, slik at man ikke oppnår fordelen med et temperatursprangsjikt, termoklin, mellom varme overflatelag og kaldere dypvannslag, som man får i dypere innsjøer/vann.

Vannet er tyngst ved + 5–6 grader Celsius. Tetthetsforskjellen mellom overflatelag og dypere lag fungerer som en barriere som gjør at disse lagene ikke blander seg. Under temperatursprangsjiktet, i dypvannslaget, hypolimnion, er vannet stort sett rent og uten forurensende partikler, i motsetning til i overflatelaget hvor man stadig får omrøring, og dermed råvann med dårlig kvalitet som krever omfattende rensing. Det er i hypolimnion vanninntaket skal plasseres for å redusere sjansen for at forurenset vann kommer inn i ledningsnettet. Sandsvatnet har ikke et dypvannslag, hypolimnion, noe som betyr at alt vannet her er like forurenset og dermed dårlig egnet til drikkevannskilde. Kvaliteten på råvannet er altså under enhver kritikk!

Det er svært vanskelig å beskytte Sandsvatnet mot forurensning. Det ligger lavt. Vannspeilet er på ca. 70 moh. Forurensningskildene er mange. Det ferdes både folk og dyr her, sommer som vinter, noe som er forurensende i seg selv. Dette gjør at vannrensingen blir svært omfattende, og mer enn den burde være.


Renate (33) starter skjønnhetsbedrift: – Vi har et ganske stort hus, der vi har bygget klinikken

Hun fant ut at hun kunne bruke utdannelsen til noe mer. Nå starter hun klinikk hjemme i huset sitt i Tjeldsund.


Drikkevann skal sikres mot å representere noen helserisiko for brukerne. Dette skjer ved å etablere hygieniske barrierer. Disse skal være virksomme og uavhengige av hverandre, og ikke kunne svikte samtidig. Et temperatursprangsjikt regnes som en egen og uavhengig hygienisk barriere. Sandsvatnet, som mangler temperatursprangsjikt, termoklin, har ikke en slik naturlig hygienisk barriere. Risikoen for forurensning av råvannet stor, og sårbarheten for forurensning er dermed vesentlig større enn den burde vært.

Vannet må pumpes fra Tjeldøya, via sjøledning under Tjeldsundet og fram til forbrukerne. I Kongsvik betyr det at vannet må løftes over hundre meter fra laveste punkt. Pumping i seg selv er en risikofaktor, og trykkstøt i ledningene som følge av pumping er en annen risikofaktor. I tillegg må vannet få en trykkøkning for å kunne levere vann til de høyest liggende boliger.


Alt dette påvirker leveringssikkerheten og stabiliteten på vannforsyningen i så stor grad, at det er helt uforståelig at beboerne på hinnøysiden av kommunen godtar å få vann fra den dårligste råvannskilden i kommunen. Norges Geologiske Undersøkelser, NGU, har uttalt at det er tilstrekkelig med grunnvannsforekomster på Hinnøya, i Skittenskaret, til å forsyne minst 10 000 innbyggere med godt, rent og stabilt vann til en kostnad som er en brøkdel av hva det koster den enkelte abonnent i dag.