Meninger:

Fastlegeordningen i Nord-Norge er i knestående

Staten har over tid underfinansiert fastlegeordningen. Det koster kommunene stadig mer penger og tid å sikre innbyggerne en forsvarlig legetjeneste.

Rutinemessig: Ordfører Kari-Anne Opsal sier det jevnlig blir gjennomført rutinemessig gjennomgang av tjenestene til brukerne.  Foto: Frank R. Roksøy

meninger

Det som først og fremst var en utfordring for de minste distriktskommunene, har nå spredt seg og tiltatt – år for år. Nå strever både små og større byer med å få fastlegeordningen til å gå rundt.

Selv Tromsø, landsdelens største by, har vært nødt til å fatte vedtak om å subsidiere fastlege ordningen med 25 millioner hvert år de neste fire årene. I min egen hjemby, Harstad, har vi i alle år hatt noen ekstra stimuleringstiltak for våre fastleger. Utgiftene og tiltaksmengden har steget gradvis, og i år merfinansierer vi fastlegetjenesten med 14 millioner kroner.

Fire private legesentre med tilhørende fastleger har blitt avviklet. Kommunen har kjøpt de opp som et hjelpetiltak og ansatt legene. Den tradisjonelle driftsmodellen med privatpraktiserende fastleger i egen bedrift, er snart en saga blott i Harstad. Og vi er ikke alene. I Troms og Finnmark er det snart bare Tromsø som har tradisjonell driftsmodell igjen.

Et svekket helsetilbud

Konsekvensen er et svekket helsetilbud til innbyggerne. Et anslag tilsier at cirka 400 innbyggere står uten fastlegetilbud i Harstad. På landsbasis gjelder det 100.000 personer.

En utfordring er at kommuner opplever at de ikke får søkere til ledige fastlegehjemler, og må bruke mye tid og ressurser på rekruttering og administrering av alternative modeller. Spesielt yngre leger ønsker ikke å investere i kjøp av praksis. De vil gjerne å være fast ansatt i kommunen. Flere kommuner har derfor vært nødt til å kjøpe ut private praksiser og gjøre dem om til kommunale fastlegestillinger med kostnader som må finansieres fra andre deler av kommunenes budsjett.

Opptrappingsplan ikke nok

Summen av dette er at kommunene bruker mye tid og ekstra penger på å sikre et godt legetilbud til innbyggerne. Man kan spørre seg hvor lenge kommunene klarer «å holde fortet».

Det er på høy tid at dette temaet kommer høyere på den nasjonale dagsordenen. Regjeringens opptrappingsplan har hjulpet noe, men det må kraftfulle statlige tiltak på plass, og det raskt.

NB: Kari-Anne Opsal har skrevet innlegget som KS-leder i Troms og Finnmark, og ikke som ordfører i Harstad kommune.