HT mener:

«Jobben er noe du gjør, ikke et sted du reiser til, heter det seg»

Hvordan står det til på hjemmekontoret for tiden, og hvordan blir det fremover? Bildet er mer sammensatt enn i koronatidens første «hjemme hos-reportasjer», med barnehager og skoler på rødt lys, hjemmeundervisning og kontaktsøkende smårollinger og mor og far med digitalt møte på hver sin side av kjøkkenbordet.

Foreløpig er det sparsomt med kunnskap om konsekvensene, totalt sett.

meninger

På oppdrag fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen er forskere ved Oslo Met i gang med Hjemmekontorundersøkelsen, der de første resultatene ble presentert fredag. Halvparten av de spurte ønsker å jobbe hjemmefra en dag eller to i uken også når gjenåpningen er fullført. 14 prosent kunne tenke seg tre-fire dager, mens 25 prosent svarte maks en gang i måneden.

Ønskene varierer med hva kollegene ser for seg, naturlig nok. Men hva kan forventes av varige spor etter nedstengningen av samfunnet på dette området? Færre daglige arbeidsreiser vil jo gi mindre biltrafikk, men hva med kollektivtilbudet om passasjertallet skrumper? Hvor mange arbeidsgivere vil tenke nytt om arealbehov? Kan ønsket om å fortsette med hjemmekontor tenkes å gjenspeile misnøye med åpne kontorlandskap? Det er for tidlig å konkludere med noe som helst. Men byggebransjen og eiendomsmeglere bør holde øye med trendene.

Med et nødvendig monn av tilrettelegging og selvdisiplin kan nok hjemmekontor gi mer effektive arbeidsdager. Men det kan være flytende grenser mellom småprat og gruppedynamikk i dagens løp. Og hva med arbeidsmiljø, bedriftskultur og sosialisering av nyansatte hvis noen alltid jobber hjemmefra? Spørsmålene som var mest fremme i pandemiens tidlige faser gjaldt flytende grenser mellom jobb og fritid, og jussen rundt hjemmekontor. Klarere regler trengtes. Noe er på plass, og det jobbes videre med å oppdatere forskrifter

Hjemmekontoret skal ikke være en lovløs sone, forsikrer Røe Isaksen. En ukentlig dag eller to på hjemmekontor, slik de fleste i målingen foretrekker, høres umiddelbart ut som en fornuftig løsning – for dem som har mulighet til det. Jobben er noe du gjør, ikke et sted du reiser til, heter det seg. Men foreløpig er det sparsomt med kunnskap om konsekvensene, totalt sett. Derfor er det på sin plass med mer forskning og med mer praktisk erfaring, som jo er to sider av samme sak.