MENINGER:

Ruspolitikken – ikke legaliser bruk og besittelse

Den siste tiden har debatten om rusreformen rast. Det er mange meninger om hva som er rett og galt.

Eivind Stene.   Foto: ODD LEIF ANDREASSEN

meninger

At rusavhengige bør sikres god hjelp for å komme ut av sitt avhengighetsforhold, hersker det ingen uenighet om. I mars 2021 hadde Felles Ansvar i Salten, som er et forebyggende lavterskeltilbud som blant annet jobber opp mot ungdom som har testet ut narkotika, et innlegg på trykk i Avisa Nordland. De peker på at når rusreformforslaget blir kommentert, er det ofte kun «tunge rusmisbrukere» og «overdosedødsfall» som blir trukket fram, men at det mangler mye på ungdomsperspektivet.

Hvem gjelder dette

At du kan oppbevare for eksempel to gram heroin, to gram amfetamin og ti gram cannabis uten å risikere en straffesak, er kanskje «innafor» hvis du er rusavhengig. I motsatt ende av skalaen er imidlertid ungdommene. Rusreformforslaget innebærer ingen differensiering på dem og etablerte, voksne rusavhengige.

Ungdommers mulighet til å si nei

Som familiefar med barn som etter hvert skal bli ungdommer, ser jeg med skrekk og gru på at de kan risikere å møte andre ungdommer på en fest eller i andre sammenhenger som kan ha narkotiske stoffer på innerlommen uten å risikere straff. De kan heller ikke bruke argumentet som vi har i dag, hvor man faktisk kan bli tatt for dette som unnskyldning for ikke å prøve i situasjon hvor dette blir tilbudt. Slik det fremstår er det uomtvistelig at dette vil føre til at terskelen senkes for å prøve. Derfor tar man fra ungdommer et viktig våpen mot presset de kan oppleve når de blir tilbudt narkotika. Eller skal det være tillatt å ha med seg narkotika inn på skolen, biblioteket, ungdomsklubben, eller andre steder hvor ungdom oppholder seg, uten risiko for konsekvens?

Hjelpe rusavhengige

At mennesker som har et rusproblem skal få hjelp, er alle enig i. Her burde man kanskje som første tiltak få på plass klare linjer og regler for hvem som har ansvar for oppfølging etter endt avrusning/behandling. I dag er man ofte overlatt helt til seg selv og risikerer å havne rett tilbake i gammelt miljø når man kommer ut som rusfri.

Straff er et nødvendig verktøy

Påtale ved bruk og besittelse av narkotiske stoffer er et nødvendig verktøy for politiet som de ikke bør miste. At man har dette verktøyet betyr langt i fra at det benyttes i alle tilfeller. Ungdom som tas for bruk og besittelse av små mengder narkotika blir i dag tilbudt ruskontrakt som en del av påtaleunnlatelse med vilkår, i stedet for prikk på rullebladet.

Det kan ikke være slik at politiet ikke skal ha mulighet til å straffeforfølge besittelse og bruk. Hva med de som selger narkotika, skal det være slik at man kan «gjemme unna» en menge i nærheten og bare hente ny tillat mengde etter hvert salg?

Sammenligningen mellom alkohol og narkotika

Det er også brukt som argument at alkohol også er et rusmiddel som har forsaket mye elendighet, og det stemmer. Men faren for å gå i psykose etter en øl er altså ikke til stede. Det er nok ingen som mener at et par glass vin til maten eller en pils til fotballkampen er noe problem. Derimot så blir det etter min mening en annen sak dersom vi skal begynne å snakke om en joint i parken eller et skudd heroin til middagen.

Rusreform nødvendig?

Jeg kan gjerne være med på at vi må gjøre grep på rusfeltet. Det kan godt skje gjennom en reform. Likevel må det ikke være en reform som tar bort straff som et mulig virkemiddel, og som tilsynelatende ikke tenker mye på ungdommer som vil bli offer for forsøk på å rekrutters inn i et miljø hvor narkotika brukes. Da er det greit å kunne si at dette er faktisk ikke lovlig som et argument for å slippe unna. Jeg er da naturligvis helt uenig med Hanne Gideonsen og Stian Pheiff som hadde et innlegg på trykk i Harstad Tidende fredag 7. mai, og glad for at Arbeiderpartiet også har valgt å avvise reformen i sin nåværende form.