Meninger:

Har Harstad kommune forutsetning for å drive næringsaktivitet som skogeier?

Jeg er glad for at det virker fra kommune ledelsen at dette prosjektet blir behandlet seriøst. Som skogbruksagronom vil jeg belyse hva som legges til grunn for drift av et plantefelt.

NYE TRÆR Et eksempel på foryngling i granskog. 

meninger

Det har hvert skrevet en god del for og imot granplanting I det siste. Jeg er ikke direkte imot næringsvirksomhet som drift av skog er, men er skeptisk til at Harstad kommune har forutsetning for å drive med næringsaktivitet som skogeier.

Et plantefelt blir planlagt gjennom en skogsplan som lages for hver skogteig. En skogsplan skal inneholde hvordan et felt skal driftes i 80 til 100 år fram i tid. Vi begynner med utplanting, noe som ikke er barnearbeid, men krever at en har kompetanse og nødvendig opplæring. Ikke som det ble utført på 50 og 60 tallet. I denne utplantingsfasen skal en ta hensyn til det biologiske mangfoldet i planteteigen. Det bør være minst 10 prosent løvskog i grupper inne i det nye plantefeltet. Når feltet er beplantet, begynner driften av feltet. Granfeltet skal ikke nå stå ensom og forlatt i 100 år, men driftes av skogeier. I dette tilfelle kommunen som skogeier.

Først starter replanting. Videre i feltet kommer tiden for ungskogpleie, som må utføres 1 til 3 ganger når grana er blitt mellom 1 til 6 m høy. Her tar en ut de dårligste trærne og bruker dem som juletre for eksempel.

Når grana er mellom 14 til 19 m høy starter tynningsprosessen. Det er også vanlig å gjøre dette 1 til 3 ganger. Tynning vil si at de beste tærne blir stående, slik at man står igjen med de beste, og gir dem best mulig vokseforhold med tanke på at hvert enkelt tre skal bli sagtømmer av god kvalitet. Her har bonitet en god del å si på avstand mellom trærne. Kanskje må hvert enkelt tre ha opp mot 3 meters avstand i en sirkel rundt. Da blir skogen fremkommelig for både dyr og mennesker. Tynning vil i dag oftest gjøres maskinelt, så i skogsplanen må en tilrettelegge skogsveier og ha planlagt adkomst inn i granfeltet.

Følger en ikke denne skogsplanen vil skogteigen stort sett bli av dårlig sagtømmerkvalitet, og ender opp som urskog eller til brensel. Jeg lurer på hvem i kommunen som skal drifte skogteigene i fremtiden? Skal det ansettes egne fagarbeidere som drifter skogen?

Som kjent kan det ta 100 år før det blir noe inntekt av skogeiendommene, og hvem dekker utgifter til drift i mellomtiden? Plantefelt har en naturlig foryngling, og hva hvilke tiltak vil kommunen gjøre for å forhindre spredning utover og oppover i terrenget utenfor plantefeltet?

Jeg håper at kommunen som seriøs skogeier vil drifte og vedlikeholde skogteigene til det beste for klima, folk og dyreliv. Hvis ikke bør ikke kommunen plante ut grana som de fleste innbyggerne i Harstad er imot.