«På Hinnøya spirer millioner av selvsådde granplanter»

Kommunestyret i Harstad har vedtatt å beplante kommunale skogteiger med gran. Det er et oppsiktsvekkende vedtak som har ført til mange reaksjoner.

Gran: Mange ønsker granskogen dit pepperen gror, men planting av gran blir av kommunen regnet som et billig klimatiltak. Illustrasjonsfoto 

meninger

Argumentene for å plante har bl.a. vært at grana binder Co2 og at kommunen i framtida kan benytte granskogen til å hente trevirke. Klimaforskere på sin side mener det er lite klimagevinst å hente, om noen i det hele tatt, i å rydde bort lauvskog for å plante gran. Skogbrukseksperter er kritiske til om grana kan brukes til noe.


Planter gran som klimatiltak mot miljøpartienes stemmer

Med overveldende flertall vedtok kommunestyret i Harstad å plante 300 dekar gran på kommunens eiendom som et klimatiltak.


Jeg har jobbet i en årrekke med bygningsvern og etter hvert også med forvaltning av freda og verneverdige bygg (som jo er avhengig av trevirke for reparasjoner og istandsettinger), og er dermed mer enn gjennomsnittlig opptatt av trevirke og materialkvalitet. Jeg er skogeier sjøl og driver på hobbybasis med tradisjonelt byggehandverk. Jeg har gjort noen observasjoner omkring grana av både positiv og negativ karakter.

På vår (ex-)småbrukseiendom på Ytter-Aun har vi mye plantaskog, både furu og lerk, men fremfor alt forskjellige typer gran. Det er skog som bestefar min, onklene mine, far min, og delvis også jeg sjøl som liten guttunge, har planta fra 1912 og fremover til tidlig 70-tall. Kvaliteten på trevirket varierer, men jeg mener skogbruksagronom Per-Ove Hovland tar feil når han hevder at granskogen fra Kasfjord til Elgsnes ikke egner seg til konstruksjonsvirke. Jeg kan være enig i at gran som er planta i sørhellinger og på høg bonitet bare duger til brensel. Dårlig brensel. Men granfeltene hos meg vokser i nordhellinga mot Toppsundet, i tette bestander og på lav til middels bonitet. Det gjør at den har vokst langsomt, har lite kvist, og at den er tettere i veden enn det meste som fås kjøpt gjennom byggevarekjedene. Jeg har bygd et par naust og saget mye bordkledning med den grana. Langt fra all grana her er god, men mye av den er av forbausende god kvalitet.


Kritisk til granplanting: – Hva skal vi bruke denne skogen til?

Skogbruksagronom Per-Ove Hovland er kritisk til kommunens satsing på granplanting som klimatiltak.


Bare så det er klart; jeg er ingen tilhenger av å plante gran. Men jeg har eiendommen full av gran, den står nå der, og jeg velger å se på den som en ressurs i stedet for en plage. Javisst står grana tett, det er vanskelig å brøyte seg gjennom noen av feltene og skogbunnen er utarmet. Men det er en viktig ressurs. For meg, for gårdens eget bruk. For det er ikke mulig å tjene penger på granskogen her. Og det er en av de negative tingene ved svært mange granfelt; de ligger så utilgjengelig til at det ikke er mulig å komme til med hogstmaskiner. Men det er kanskje like greit. Med stadig mildere vintre uten tele i bakken, gjør skogsmaskinene stor skade i terrenget.

På et tidspunkt, kanskje er det ti-tolv år siden, begynte grana å så seg selv på Elgsneshalvøya. Bare på min lille småbrukseiendom er det i dag flere tusen selvsådde planter, fra små spirer til juletrestørrelse. De vokser helt ned til fjæresteinene. For en del år siden traff jeg på ei forkrøpla gran øverst på en 400 meter høg fjelltopp. Riktignok var det i Tysfjord, men det gir noen indikasjoner på at grana kan spre seg over større avstander, og høyt til fjells.


Sitkagran – et uønsket treslag i norsk natur

KRONIKK: Mennesket har gjennom sin historie alltid påvirket livsgrunnlaget, men takten og omfanget har aldri vært større enn fram mot vår tid.


På Hinnøya spirer millioner av selvsådde granplanter. Om noen tiår er skogen vår kan hende en blandingsskog av gran og lauvtrær. Omtrent slik man finner den sør for Saltfjellet i dag. Grana sprer seg raskt, den utkonkurrerer andre arter. Det vil endre artsmangfoldet, plantelivet, dyrelivet. Kommunal planting av gran vil bare forsterke spredningsprosessen i framtida. Jeg er usikker på hvor lurt det er. Kanskje burde man tenkt seg nøye om i stedet for å gjøre impulsvedtak.