Meninger:

Kommunepolitikere, hvor blir det av havbrukspengene våre?

Vår ordfører har uttalt at det er rett og rimelig at vi som har oppdrettsanleggene like utenfor stuevinduet får nyte godt av Havbruksfondet. Ja, det er vi enige i! Men vi venter fortsatt.

LAKSPENGER Utviklingen i Toppsundet går feil vei, og man har fortsatt ikke sett noe til havbrukspengene som skulle brukes der, mener forfatteren av leserinnlegget.  Foto: Illustrasjon - Kjell Magne Angelsen

meninger

Nylig skrev Jorulf Vik i HT om problemene i Toppsundet, dette sundet som en gang var matfatet for en stor del av kommunens befolkning. Vi er mange som har sett bekymra på den negative utviklinga de siste ca ti år. Ikke bare desimeres lokale fiskestammer, selv måsen har flytta til byen. Minkbestanden vokser og yngler rundt oppdrettsanleggene og rensker alle fuglereir for egg og fugleunger. Der det før hekket mengder med sjøfugl var det i fjor for første gang ikke ett eneste reir! Og ingen tar ansvar for å gjøre noe med det, verken oppdrettsindustrien eller kommunen.

Vår ordfører har uttalt at det er rett og rimelig at vi som har oppdrettsanleggene like utenfor stuevinduet får nyte godt av Havbruksfondet. Ja, det er vi enige i! Men vi venter fortsatt. På et lite plaster på såret for alt vi ble frarøvet. Så langt har vi ikke fått noen form for kompensasjon. Det eneste vi har fått hittil er fisk med pellets og mink på tunet. Riktignok fikk gårdbrukerne på Inner-Aun en oppdrettslaks hver i generøs gave fra Nordlaks for en god del år siden, fordi de fikk etablere oppdrettsanlegg i Bogen. Til nå Nordlaks sitt eneste bidrag til befolkningen i Toppsundet. Fra kommunen har det vært ingenting.

Havbruksfondet tilhører nordbygda og øyriket! Det vil ikke være riktig å bruke ei eneste krone av fondet til prosjekter i områder uten oppdrettsindustri. Heller ikke skal våre penger gå i det kommunale sluket, til veivedlikehold eller annet. Det vil vi oppfatte som et nytt svik. Havbruksfondet må gå i sin helhet til oss som må bære alle kostnadene ved å ha anleggene her. Det må brukes til å investere i framtida, slik at det gir nye muligheter i stedet for de som er tatt fra oss. Og det må brukes til å forsøke å reparere på miljøet.

Hvis Harstad kommune skal bygge opp ei turistnæring er det nettopp i nordbygda og øyriket at mulighetene er størst. Det er vi som har de populære utfartsområdene, til havs og til lands. Og historie, mye historie. Jeg foreslår at kommunen ber om innspill fra grunneierlag, foreninger, næringsaktører og privatpersoner i nordbygda og øyriket, eventuelt arrangerer et folkemøte for å få diskutert muligheter for investeringer av fondet.