MENINGER:

Bevar bjørkeskogen!

Kommunedirektør Hugo Thode Hansen anbefaler planting av gran på 100 dekar av kommunens skogeiendommer. Det er en dårlig idé, både av hensyn til biologisk mangfold, naturinngrep, miljø, friluftsliv OG karbonfangst/klimatiltak.

Bjørkeskog med strutseving i Fausekvåg.  Foto: Privat

Interiør i plantefelt Kilbotn. 2017.08.04. 

meninger

Der siges: Kiel-Sundet er gandske begroed
Fra høyeste Bierge til nederste Flod
Med Træer og grønneste Lunde,
Paa begge de Sider staaer Birken og groer,
Langs Landet igiennem er Blomster og Floer,
Det smukkest' mand ønske sig kunde.

Petter Dass

Granplantasjer har negativ klimaeffekt

I tillegg til at granplanting har en tvilsom CO2 effekt, er det også påvist at granplantasjer har en negativ klimaeffekt. Vinterstid vil mørke plantefelt absorberer energi fra innkommende stråling og føre til uønsket oppvarming. En bjørkeskog uten lauv har åpne, kvite snyflater som reflekterer strålinga (albedoeffekt). Forskning tyder på at dette i stor grad oppveier effekten av karbonbindinga i nyplantinger med gran.

En eventuell positiv effekt av granplanting vil først slå inn etter ca 40 år. Reduksjon av klimagasser til atmosfæren er ei hastesak. Økonomiske ressurser kan følgelig anvendes på klimatiltak som har langt større og raskere effekt enn skogplanting.


Foreslår planting av 100 dekar årlig – som klimatiltak

Hvis politikerne torsdag sier ja til granplanting som klimatiltak, vil de til høsten bli forelagt områder som kan beplantes.


Etablering av plantefelt er ikke uproblematisk

Som regel skjer planting av gran på områder med mulighet for god tilvekst (god bonitet). Her finner en imidlertid også de stedegne artene som er mest krevende og sårbare. Valget av områder for utplanting av gran kommer derfor ikke sjelden i konflikt med natur- kultur- og næringsinteresser. Særlig er rike vegetasjonstyper i skog (rik furuskog, rik bjørkeskog) og åpne landskapstyper (beite- og slåttemark) sårbare for treslagsskifte og plantinger.

Som tidligere omtalt i Harstad Tidende svinebinder dagens lovverk eiere av plantefelt. Med trussel om økonomiske konsekvenser, er de pålagt å replante med gran når feltet hugges. Et plantefelt blir med andre ord en evig katastrofe.

Plantefelt gran mot Storvatnet.  Foto: Privat

Bjørk, et naturlig treslag i det nordnorske kystlandskapet

Det er heller tvilsomt at massive plantefelt med gran har større klimaeffekt enn den nordnorske lauvskogen, som i hovedsak består av bjørk. Rett nok har bjørka lågere volumproduksjon enn gran, men tørrstoffinnholdet (500 kg/m3) er adskillig høgere enn hos gran (380 kg/m3). Alle som har fyrt med begge treslag har erfart dette.


De folkevalgte kan endelig møtes igjen. Ensomhet, båndtvang og barnehageplass blir tema

Torsdag kan de endelig møtes igjen, de 35 folkevalgte i Harstad. – Jeg gleder meg veldig, sier ordfører Kari-Anne Opsal.


Bjørka feller næringsrikt lauv som inneholder kalk. Dette blir brutt ned av mikroorganismer som påvirker surhetsgraden positivt, pH øker. Undervegetasjonen i bjørkeskogen blir frodig og relativt artsrik.

I forhold til naturlig bjørkeskog er grana nærmest en katastrofe. Skogbunnen er død på grunn av surt og tungt nedbrytbare barnåler, noe som gir skogbunnen et tykt og surt humuslag. Sur råhumus og nedbør sørger for utvasking av næringsstoffene i jorda; jordsmonnet degraderes.

Kilde: Gran - Institutt for biovitenskap (uio.no)

Konklusjon: Planene om massiv planting av gran (også kalt skogreising) på utmarksarealer som Harstad kommune disponerer, er et negativt naturinngrep, et dårlig klimatiltak, og ikke minst, et elendig miljøtiltak!