Veien mot det grønne skiftet går på skinner inn i fremtiden

Livsgrunnlaget og bosettingen i Nord-Norge har i stor grad vært bygget rundt industrien.

Fiskeindustrien har sysselsatt folk i nesten 200 år, skriver innleggsforfatterne. Her fra Oldervik fiskeindustri i Tromsø, som i 2019 hadde 22 ansatte som tok imot rundt 2000 tonn fisk i året som. Fisken sløyes, pakkes og sendes ut på markedet med lastebiler. Illustrasjonsfoto  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Fiskeri, fiskeindustrien og øvrig industri har alltid vært svært viktig for Nord-Norge. Den har sysselsatt folk i nesten to hundre år. Fra tidlige tider hadde svært mange i Nord-Norge gårdsbruk, men for de fleste ga dette for lite penger. Mannen i huset måtte ut på annen jobb i tillegg for å skaffe penger nok til å forsørge en stadig voksende familie. Kona var gjerne den som var hjemme, hun tok seg av den daglige drifta på gården, ansvar for alt i og rundt huset, og oppdro ungeflokken. Livet var nok beinhardt for de aller fleste i den tiden, arbeidsdagene lange og lønna dårlig. Det fantes for øvrig heller ingen arbeidsmiljølov, hovedavtale, åttetimersdag, lønn under sykdom eller andre bestemmelser som regulerte ansattes rettigheter i arbeidslivet, slik vi har i dag. Det var fabrikkeier eller fabrikksjef som bestemte absolutt alt, og de ansatte hadde med å gjøre som de fikk beskjed om, når de fikk beskjed om det. Klager eller protester fra ansatte ble gjerne «belønnet» med oppsigelse på dagen.


Steinar er lei av stadige høyere husleie: Flytter virksomheten til Blåbærhaugen og Kanebogen

Steinar Pedersen har fått nok av stadige høyere husleie på Rødskjær. Nå har han sagt opp og flytter virksomheten til Blåbærhaugen og Kanebogen.


I litt nyere tid så husker nok mange av oss hjørnesteinsbedriften i bygda, der «alle» jobbet. Den tykke røyken fra skorsteinene, ble faktisk i den tid ansett for å være et sunnhetstegn for bedriften. Tykk røyk fra skorsteinene var tegn på at bedriften hadde god produksjon og god inntjening, og de ansatte hadde med det sikre jobber. Disse industribedriftene var svært viktig for distriktene spesielt i Nord-Norge, fordi den sysselsatte mye folk, sørget for bosetting og befolkningsvekst i kommunene.

Når vi snakker om industri, så er det også viktig å huske hva industri egentlig er, for industri er ikke bare de store forurensende smelteverkene eller de store fabrikkene. Industrien er svært stor grad tuftet på naturressursene i området. Eksempler på industri er fiskeri, energi, malmer, mineraler, reiseliv, vaskeri, olje, gass, vannkraft, trevirke og metallindustrien. Innenfor disse næringene, som i dag konkurrerer i et internasjonalt marked, har det vært store omstillinger og en betydelig nedgang i antall sysselsatte.

Industrien har startet sin jobb mot det grønne skiftet for lenge siden. Bedriftene investerer i milliardklassen i nye grønne tiltak for å redusere utslippene våre i størst mulig grad. Det planlegges og utredes for elektrifisering og for store hydrogenprosjekt, noe som vil ta ned utslippene av klimagasser enormt fordi utslippene i praksis vil bli lik null. Noen av de andre prosjektene som det jobbes med, som er i litt mindre skala og som er noe kjente prosjekter, er prosjekter for fangst og utnyttelse av Co₂. Her skal den Co2en som fanges fra utslippsrøyken, brukes til foring av alger, med utgangspunkt i å lage fiskefor til oppdrettsnæringen. Men alger har et potensial som er enormt stort, og kan brukes til veldig mange andre ting også, blant annet batterier.


Her blir det ny byggevare-terminal til 25 mill. og ukentlige båtanløp fra Polen

Byggevaregrossisten BMC skal bygge ny terminal på Rødskjær til 25 millioner. Byggingen gjør at Scan-shipping oppretter en båtrute fra Polen til Tromsø med ukentlige anløp på Rødskjær.


Co₂-fangst skal også brukes til produksjon av ammoniakk og e-metanol. Spørsmålet er kanskje om folk flest egentlig skjønner hvor banebrytende og viktig disse prosjektene egentlig er for det grønne skifte? Noen av de ovennevnte eksemplene er ting man har forsket og prøvd ut med stor suksess, og andre er eksempel på prosjekter som det ikke finnes noe «bruksanvisning» på, men der hvert enkelt steg må forskes fram før man tar et skritt videre.

I Finnmark har Berlevåg tatt på seg ledertrøyen for å få til det grønne skifte. Målet med ammoniakkprosjektet i Berlevåg er å innen 2025 forsyne skipsfarten med karbonfri energi. Vi vet at det flere steder sees på muligheten på å få til lignede prosjekter. Dette er det man må kunne kalle grønne arbeidsplasser, der industrien sørger for at Norge er i front i det grønne skifte.

Det er ikke bare i Troms og Finnmark vi jobber godt med det grønne skiftet. For eksempel er Salten Verk i Sørfold i Nordland i dag en storprodusent av det kjemiske grunnstoffet silisium. Varmen som skapes i forbindelse med denne produksjonen utnyttes til kraftproduksjon. Her er det nå etablert en betydelig kraftproduksjon på 270GWH basert kun på spillvarme og uten vesentlig miljøpåvirkning.

I Vefsn vil Bergen Carbon Solutions etablere seg for å lage nye materialer av CO₂, fra hjørnesteinsbedriften Alcoa som produserer aluminium i verdensklasse. For dem handler dette om å redusere utslippene av den samme gassen. I Mo i Rana skal Freyr batteries starte byggingen i 2022. 1500 personer skal drifte gigafabrikken i Mo i Rana når alle byggetrinn er ferdig i 2025. I løpet av få år vil det være behov for å omskolere mange hundre, ja kanskje opp imot 1000 ingeniører, dersom de planlagte batterifabrikkene i Norge blir en realitet. Det vil derfor bli et stort behov for flere studieplasser innen batterifagfeltet.


Norcem og HRS inngår samarbeidsavtale: – Gledelig at vi kan sikre en løsning med kortreist brensel

Norcem og Hålogaland Ressursselskap signerte torsdag en langsiktig samarbeidsavtale.


Norge vil komme til å sysselsette minst 10.000 ansatte i batteriindustrien dersom alle fire prosjektene blir realisert. Det betyr at Norge trenger å utdanne langt flere innen fagretningene som er relevante for batteriproduksjon. Visst man får det til her, så får man det til overalt.

Når Arbeiderpartiets landsmøte vil realisere Nord-Norgebanen så vil det knytte industri- og eksportbedriftene våre opp mot markedene på en mye tryggere og mer klima- og miljøvennlig måte. Det skjer ved å flytte transporten av gods fra krevende vinterveier her i nord over til transport med jernbane. Med en kraftig opprusting og skredsikring av fylkesveiene i tillegg, bygger vi den infrastrukturen vi trenger for å ta ut industriens potensial til å skape sysselsetting og bosetting over hele landet.

Reisende til og fra nord vil også få et grønt alternativ med jernbanen, samtidig rigger vi oss for en fremtid hvor nye transportkorridorer mellom Europa og Asia over de nordlige havområdene skaper muligheter for dem som er klare til å gripe de.

For å få til det grønne skifte med industrien på lag, trenger vi et regjeringsskifte! Vi trenger ei regjering som jobber med oss, og ikke mot oss! Vi trenger ei regjering som vil legge til rette for at det grønne skiftet realiseres, men uten å knekke ryggen på de mange små og mellomstore bedriftene i nord. Mister vi arbeidsplasser i distriktene, så mister i folk også.


Seaworks vil kapre grønn kontrakt, ser på muligheten for å bygge skip med hydrogendrift

Harstad-rederiet er en av 31 aktører som har meldt seg på i konkurransen om å bygge og drifte to bulkskip for Veidekke.