HT mener:

Tilliten til vaksinene

Norge og enkelte andre land har valgt å sette AstraZeneca-vaksinen på vent, etter tilfeller av blodpropp og et dødsfall i Danmark og et i Østerrike. Fredag kom meldingen om et dødsfall etter vaksinering også her i landet.

Balansen mellom føre var og nødvendig fremdrift blir neppe enklere etter dette.

meninger

Tilfellet blir selvsagt grundig undersøkt, men helsemyndighetene har ikke konkludert når det gjelder årsak. I EU/EØS-området er rundt fem millioner hittil vaksinert med AstraZeneca, og det er registrert i alt 30 som har fått blodpropp – men uten at Det europeiske legemiddeltilsynet hittil har kunnet påvise noen sammenheng. Og som det ble påpekt under en av fredagens pressekonferanser: Hele verden blir nå vaksinert, og tragiske hendelser som skjer også i normale tider, skjer fremdeles.

Norge trykker på pauseknappen mens smittetallene ganske ubønnhørlig peker mot en tredje bølge. De 230.000 som så langt har fått begge dosene monner lite sett opp mot målsettingen for å gjenåpne samfunnet – fullvaksinering av alle nordmenn over 45 år. Nå får man jo se hvor lenge myndighetene finner det nødvendig å holde pauseknappen inne. Samtidig varsles det imidlertid store forsinkelser i leveransene fra den aktuelle produsenten.

Det svensk-britiske AstraZeneca kom noe skjevt ut allerede i starten på vaksinekappløpet. Og beslutningen om ikke å gi denne vaksinen til personer over 65 år ble feiltolket i deler av befolkningen – «aldersgrensen» er for øvrig opphevet. Britiske myndigheter forsikrer at vaksinen er trygg, og verken EUs legemiddeltilsyn eller Verdens helseorganisasjon (WHO) ser noen grunn til å sette dette merket på vent. Fordelene ved å vaksinere er større enn risikoen ved å la være, heter det fra EU-tilsynet.

Det finnes i det hele tatt mange grunner til å bruke pauseknappen med forsiktighet. Men vaksineskepsisen «der ute» er en lett antennelig motkraft i koronabekjempelsens tid. Noen vil vente og se hvordan det går med de andre, andre øyner nye markedsmuligheter for konspirasjonsteorier. At vaksinene ble utviklet langt raskere enn noen så for seg i starten, og erfaringene nødvendigvis er begrensete, kan tale for det føre var-prinsippet myndighetene har fulgt i AstraZeneca-saken. Men balansen mellom føre var og nødvendig fremdrift blir neppe enklere etter dette.