Kronikk:

Trygge og gode tilbud for eldre og funksjonshemmede

Det er ikke gjort vedtak om å redusere på tilbud til de som mottar helse- og omsorgstjenester i kommunen vår. 

Else Marie Stenhaug (Ap) og posisjonen i kommunestyret ønsker å si noe om debatten rundt helse- og omsorg i kommunen den siste tiden.  Foto: Arkiv - Andreas Isachsen

meninger

Den siste tiden har det vært mye fokus på helse- og omsorgs tjenestene i kommunen. Det har handlet for mye om det som omtales som "overforbruk" og kutt i tjenester. Dette kan igjen føre til frustrasjon og frykt hos mange eldre, andre tjenestemottakere og ansatte. Virkeligheten er ikke sånn. Det finnes absolutt ingen grunn til frykt. Det er av og til eksempler på at noen ikke har blitt behandlet godt nok, eller at de burde ha blitt møtt med et bedre tilbud. Politikerne i opposisjonspartiene er flinke til å løfte fram slike fortellinger, og sånn skal det være, men det er ikke disse medieutspillene som forteller hele sannheten. Kritiske røster er uansett viktige og må lyttes til. Det tar vi som en utfordring.

Vi som politikere, samt administrasjonen i Harstad kommune har ansvaret for at alle i kommunen vår skal ha det trygt og godt, og få den hjelpen de trenger. Det ansvaret tar vi. Ingen trenger å ha frykt for å miste helt nødvendig hjelp. Det er ikke vedtatt kutt i stillinger innen helse- og omsorg. Det er ikke gjort vedtak om å redusere på tilbud til de som mottar helse- og omsorgstjenester i kommunen vår.

Den politiske diskusjonen om helse- og omsorgstjenester handler om at Harstad kommune nå bruker 100 millioner mer på slike tjenester sammenlignet med andre like store byer og kommuner. Hvorfor er det sånn? Hvorfor bruker vi så mye mer på helse- og omsorgstjenester enn andre byer og kommuner?

Ansvar for alle

Det handler samtidig om at det to år på rad er blitt brukt om lag 40 millioner kroner mer enn det vi i budsjettet har avsatt til slike tjenester. Det betyr i praksis at vi må redusere på andre tjenester, spesielt i skoler og barnehager. Som ansvarlige politikere kan vi ikke bare sitte og se på at et område i kommunen koster så mye at det får negative konsekvenser for andre svært viktige tiltak.
Derfor har vi bestemt at administrasjonen må finne ut hvorfor slike tjenester koster så mye mer i Harstad enn i andre kommuner. Det er helt åpenbart at vi har et betydelig bedre tilbud enn i sammenlignbare kommuner, og det er vi stolte av. Vi ønsker at tilbudet i Harstad skal være bedre enn de fleste andre steder.

Bedre måter å levere tjenester på

Vi vet også at i årene fremover får vi ei sterk økning av innbyggere over 80 år og også over 90 år. Utgiftene og behovet for stillinger kommer til å øke. Det skal vi også klare, men da må vi nå først få god oversikt over om det er forhold ved måten vi leverer tjenester på som kan gjøres bedre og billigere. Ingen som i dag har tjenestetilbud fra kommunen, har grunn til å frykte noe som helst. Eldre og unge med ulike helseplager og funksjonshemninger skal fortsatt få den hjelpen de trenger.

Det vi politikere har bestilt fra administrasjon nå er finne bedre måter å levere tjenester på slik at vi kan få samsvar mellom budsjett og regnskap. Dette skal vi politikere og administrasjon klare sammen, samtidig som stadig flere skal få tilbud. Det som skjer nå, er at man ser med lupe på sektoren for å finne flaskehalser og utviklingspotensialet.

Ei positiv utvikling i Harstad

Frykt ikke, i Harstad kommune har vi en fin og positiv Harstadbølge, ikke en krevende eldrebølge. Vi er kjent med utfordringene i fremtiden, men ser mange spreke eldre med betydelige ressurser. I disse dagene er det viktig å ha både et kort og et langt perspektiv på politikken i Harstad. Vi må få bolyst i en by som preges av positivitet. Vi vil ha et positivt lys på byen. Vi er i gang.

Mens folketallet i nesten hele Nord-Norge går ned, så øker Harstad kommunes befolkning. Det har sammenheng med at det er ei positiv utvikling i byen med stor aktivitet på mange områder. Vi er sultne på å få til noe, og ønsker stadig økning i tjenester og tilbud i kommunen vår. Vi vil at tilbudet både til unge og eldre skal bli stadig bedre. Harstad helsehus skal bygges -beregnet til 468 millioner, Idrettshall 200 millioner, Ressurssenter på Seljestad skole 30 millioner. Ny barnehage i Sørvik og ny skole på Bergseng med egen idrettshall for nordsida. Vi satser stort på Rødskjær.

I tillegg foregår det mange store investeringer i regi av Harstad Havn KF, Troms fylkeskommune, Harstadpakken, private aktører og næringsliv blant annet på bolig, samt nye spennende bedrifter som etablerer seg, både i nord, sør og i sentrum av vår kommune.

Nye oppgaver og krav om effektivisering

Det er faktisk sånn at kommunene får stadig nye eller utvidete oppgaver, uten at det fra staten tilføres nok penger til forsvarlig drift. Kommunenes Sentralforbund som representerer alle kommunene i Norge, beskriver denne mangelen på ressurser til kommunene som ei stor utfordring i de fleste kommuner. Dette er ikke noe vi i Harstad har funnet på. I år har kommunen vært nødt til å styrke fastlegetjenestene med om lag 10 millioner kroner. Det er et ansvar som staten skulle ha tatt.

Samhandlingsreformen innebærer raskere utskrivning fra sykehus og at kommunene må overta rehabilitering av eldre og syke. Eget statstilskudd til ressurskrevende brukere er kuttet. Det er nye utgifter – uten tilsvarende penger i kommunekassa. BPA-ordningen (Brukerstyrt personlig assistent) er en veldig god ordning for dem som trenger slik assistanse, men pengene som skal til for å gjennomføre slike tiltak har vi ikke mottatt. I tillegg ønsker vi flere heltidsstillinger i sektoren, det koster. Et stadig økende antall eldre med hjelpebehov fører til nye kostnader samtidig som regjeringa pålegger kommunene å effektivisere og spare millioner. Dette henger ikke sammen.

Nei til FrP sine urealistiske løsninger

FrP sin løsning med å fjerne 88 millioner kroner av kommunens inntekter ved å fjerne eiendomsskatten vil ikke akkurat gjøre situasjonen bedre. Det ville være svært skadelig for alle tilbud. Å halvere antall ansatte på rådhuset er like lite realistisk. Absolutt ingen kommuner i Norge har noen gang klart å løse utfordringene på en slik måte. Sannheten er også at alle oversikter viser at Harstad kommune bruker betydelig mindre penger på rådhusadministrasjon enn det andre kommuner bruker.

Det er populært hos mange å snakke negativt om ansatte på rådhuset, men sannheten er at vi politikere drukner dem i arbeid. De gjør en kjempejobb. FrP foreslo konkurranseutsetting. som medisin for å redusere kostnadene. Vi mener dette er feil bruk av ressurser, det vil medføre dårligere lønns og arbeidsvilkår. Uansett er vi sikre på at det å bo i Harstad er bedre enn de fleste andre steder. Vi gir helse- og omsorgstjenester som andre sammenlignbare kommuner ikke har.

Utfordringer nok

Over hele landet øker utgiftene til helse -og omsorgssektoren år for år. Kravet om, og forventningen til velferdstjenestene kommer til å øke. Vi blir stadig flere eldre. Innbyggere i Harstad i aldersgruppa 80–89 år vil øke betydelig fram mot 2029. Antall eldre over 90 år vil også øke. De aller fleste vil på et eller annet vis ha behov for helse- og omsorgstjenester. Kommunens sentralforbund sier at kommunens utgifter i til pleie og omsorgstjenester i samme periode vil øke med 25 prosent. Samtidig er beskjeden fra Kommunens sentralforbund og regjeringa at kommunene må regne med stadig strammere økonomiske rammer.


Vi må gjøre alt som er mulig for at alle skal få like gode tilbud i fremtida- på tross av forholdsvis mindre penger fra staten. Vi må gjennomgå hvordan vi innretter og leverer helse- og omsorgstjenester sånn at innsatsen når fram til brukerne på best mulig måte. Da kan vi i alle fall ikke kaste bort de 88 millionene vi får fra eiendomsskatten, slik FrP har foreslått. Vi tar ansvar!