Rekk ut en hånd, det er enkelt

I snart ett år har vi stått sammen om en felles dugnad for å bekjempe koronaviruset. Det har kostet mye for mange. Det ikke kostnaden målt i kroner jeg tenker på, men de mange sitter ensomme hjemme.
meninger

Det er snart ett år siden alle var i jobb, på skoler i studier, ute med venner eller på date. Vi lo, danset og klemte de vi var sammen med. Den verden føles nesten som et fjernt minne nå som strenge smitteverntiltak og sosial avstand er blitt nærmest normalt.

Vi møter få og vi omgås nærmest ingen. Utbredt bruk av hjemmekontor, studier gjøres fra kjøkkenkroken eller på studenthybelen og de fleste kjenner noen eller har selv vært i karantene. Den sosiale avstanden har fått oss til å tenke nytt. Vi har tilpasset oss. Vi snakkes på telefonen, vi chatter, og vi tøyser i sosiale medier, men for noen er ikke denne endringen enkel. Flere opplever ensomhet som følge av stillheten, smittevernregler og den nødvendige sosiale distansen.

Jeg tenker på de unge som kanskje akkurat hadde flyttet til en ny plass, koronaen gjorde nettverksbygging vanskelig. Jeg tenker på de godt voksne som mistet sine treffsteder på kafeer, restauranter og andre utesteder. Jeg tenker på dem som i lange perioder ikke får møte og klemme de som de er glade i. Jeg tenker også på ungdom som har det tøffere enn det mange av oss har hatt det og de mange som kjenner på at tankene blir tyngre og livet vanskeligere som følge av den tøffe tiden. Fravær av de gode faste møteplassene har stor betydning.

Jeg oppfordrer deg som leser dette til å rekke ut en hånd, ring en bekjent eller en venn, send en melding, stopp opp og slå av en prat til en du kjenner. Det koster lite å si «jeg bryr meg om deg, ville bare sjekke at du har det bra i ei krevende tid» men verdien for den du sier det til kan være enorm.

Vi tar ansvar ved å være hjemme, men vi må også være nær dem som trenger det. Vi savner alle hverdagen slik den var og klemmene vi gjerne delte før viruset angrep oss. Vi vet det går over, da skal vi danse igjen og feire det livet vi lever.