Fire nye år er sløst bort i denne prosessen. Vi har grunn til å føle oss holdt for narr

Våren 2017 tentes håpet på nytt om realisering av Nord-Norgebanen (NNB) da regjeringa starta ny utredning av jernbane fra Fauske til Tromsø.

ARKIVFOTO: Terje Bendiksby, NTB 

meninger

Jernbanedirektoratet la opp til en fremdriftsplan slik at resultatene fra utredningen skulle kunne omtales i Nasjonal transportplan (NTP) 2022–2033. Her var også bedt om en samfunnsøkonomisk analyse som innebar at tiltaket (NNB) skulle sammenlignes med et alternativ uten jernbane.

1. juli 2019 ble resultatet offentliggjort, og uten den bestilte alternative analysen. Om den ferdigstilte 2019-utredningen med sine høringsuttalelser og kvalitetssikra kostnadsestimater i det hele tatt fant veien til Samferdselsdepartementet denne høsten, vites ikke. For like før valget samme år ble det lovet oss enda en utredning – denne gang en fullstendig konseptvalgutredning (KVU) av alle transportløsninger i nord, herunder også jernbane.


Harstad-duo på Stortinget: - Vil stemme mot en forsinkelse av Hålogalandsveien

Dersom Hålogalandsveien ikke prioriteres i nasjonal transportplan vil Kent Gudmundsen (H) stemme mot egen regjering, mens Per-Willy Amundsen forsikrer om at det er uaktuelt for Frp å godta en utsettelse.


I henhold til "Utfordringsnotat KVU Nord-Norge," datert 1. oktober 2020, tas det sikte på at denne nye altomfattende KVU-en skal ferdigstilles i 2023. Dersom fremdriftsplanen holdes, blir det akkurat tid nok til å vurdere om Nord-Norgebanen skal med i neste NTP 2026–2037. Uansett hvordan utfallet blir, kan vi iallfall feire hundreårsdagen for Stortingets vedtak fra 1923 om å bygge jernbaneparsellen mellom Bardu og Balsfjord!

I forrige uke sprakk "nyheten" om at Nord-Norgebanen ikke er nevnt i forslaget til NTP 2022–2033. Fire nye år er sløst bort i denne prosessen. Vi har grunn til å føle oss holdt for narr. Men et sjokk var det ikke. I Aftenposten 17. september i fjor kom samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) med et tydelig forhåndsvarsel om at dagens NTP er urealistisk, og at flere prosjekt er i fare – deriblant Nord-Norgebanen. Denne nasjonale stambanen var satt i bås med jernbaneprosjekt som dobbeltspor mellom Lillehammer og Skien og dobbeltspor sør for Moss.


«Folk flest ønsker seg bort fra en livsfarlig E6»

Ideen om å binde Nord- Norge sammen med resten av landet med jernbane stammer fra slutten av 1800 tallet.


Tromskomiteen for jernbane og Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen har sendt følgende oppfordringsappell til alle nordnorske ordførere, fylkesrådsmedlemmer og begge fylkesordførerne, regionråd, Jernbaneforum Nord og Arktisk jernbaneforum, samt til den nordnorske stortingsbenken: "Krev et forpliktende vedtak i Stortinget i vår om at igangsetting av arbeidet med realisering av Nord-Norgebanen tas inn i NTP 2022–2033. Et tverrpolitisk krav fra Nord-Norgebenken vil påvirke resten av Stortinget positivt."

Men om dette ikke lykkes under den endelige behandlingen av NTP før sommerferien, blir det ingen begravelsesstemning av den grunn. Til det har Nord-Norgebanen brent seg inn i den nordnorske bevisstheten for godt. Som Hareide selv påpekte i Aftenposten, er Nasjonal transportplan slett ikke bindende. Det vil derimot et stortingsvedtak om igangsetting av bygging være. Et slikt bindende vedtak vil inspirere og aktivere kommunene til å planlegge "hvor" og "hvordan."

Tromsø kommune har allerede på plass sin K\kommuneplans samfunnsdel med arealstrategi 2020-2032, der lokalisering av jernbane – godsterminaler og jernbanetrasé – tas hensyn til. Målselv kommune er i startgropa med lignende planlegging. Sannsynligvis gjør de fleste berørte nordnorske jernbanekommuner det samme.

For som det så ofte er blitt fortalt oss: "Det er ikke bare å stikke spaden i jorda!"