«Med sine lange, mørke skygger, stråler granfeltene ikke akkurat turhygge»

Harstad tidende melder at Harstad kommune har planer om å plante granskog på kommunens eiendommer for 300.000,-, med et formål om å fange karbon. Tanken er god, men kanskje ikke så gjennomtenkt.

Granskog fortrenger andre skogtyper og fauna når den plantes i felt.   Foto: Arkiv

meninger

En artikkel nrk.no fra 2018 hevder at karbonfangst gjennom planting av gran nødvendigvis ikke er det beste for miljøet, verken som karbonfanger eller for biomangfoldet. Med sine dype røtter frigjøres karbon lagret i jordsmonnet, og karbonbalansen for et granfelt vil være negativ i lang tid, kanskje hundre år eller mer, før en kan se en positiv effekt.


Ryddet populær skogsvei i 2015: Må replante uthogd granskog

Asbjørn W. Kaarbø og fem andre grunneiere ryddet skogsvei gjennom tykk granskog opp til Lille Hinnstein. Nå er de pålagt å replante skogsområde.


Boniteten, det vil si målet på skogens evne til å produsere trevirke, så vil en se at for Harstad så er denne lav til middels for definerte skogarealer, se kilden.nbio.no. Det vil si at etablering av nye granfelt, med bakgrunn i ovennevnte vil ta svært lang tid før en kan se en positiv karbonfangst effekt. De første granfeltene som ble etablert i Harstad på 50- og 60-tallet underbygger dette med at de høydemessig faller inn under lav til middels bonitet.

Miljø er ikke bare karbonfangst, men også eksempelvis biomangfold, hvor et konsentrert granfelt blir særs ensrettet. For de granfeltene som ble opprettet fra midten av forrige århundre ser en at disse er ugjennomtrengelige "ørkener". Med sine lange, mørke skygger, stråler disse granfeltene ikke akkurat turhygge, for den gjengse turgåer.


Skogplantingen trappes opp til tross for koronarestriksjoner

Koronakrisen påvirker også plantingen av ny norsk skog. Nå øker regjeringen tilskuddet for planting av skogplanter.


Mitt forslag er at kommunen i stedet for å plante nye granfelt bruker pengene på skogspleietiltak og bedre tilrettelegging av skogen for dem som ønsker å benytte seg av den. Et tiltak vil kunne være å rydde i granfeltene slik at det blir lettere å ferdes gjennom disse.

En utfordring med den bynære skogen er at det er blitt færre aktive grunneiere som ser det formålstjenlig å forvalte skogeiendommene. På lengre sikt bør kommunen, kanskje i samarbeid med næringslivet, vurdere å opprette en ideell stiftelse, som kan kjøpe opp og forvalte den bynære skogen, for fellesskapets beste. Kanskje som en utvidelse av både arealet og begrepet Folkeparken.