«Hvorfor haster det sånn med å tillate nyting for den enkelte fremfor yting for fellesskapet?»

I Harstad Tidende 12. februar står ordfører i Harstad fram og meddeler at kommunen holder døra på gløtt i betydningen «noen lokale lettelser i koronarestriksjonene».
meninger

Dette sammen med de øvrige politikerne i kommunen, hevder Kari-Anne Opsal. Begrunnelsen skal være lav smitte. Men «på kort varsel kan døra smelles igjen,» advares det, overfor i hvert fall Harstad Tidendes lesere. Ordføreren bakkes for øvrig opp av varaordfører og kommunedirektør, samt – nok av mest betydning – kommuneoverlege.


Kommunen letter på enkelte restriksjoner - truer med å stramme inn om smitten sprer seg

Kommunen letter på enkelte koronarestriksjoner, men varsler samtidig at de stenger ned prompte dersom det oppstår smitteutbrudd.


Hvorfor haster det sånn med å tillate nyting for den enkelte fremfor yting for fellesskapet? Dette især mht. stadige krav om (behov for?) utvidet skjenking av alkohol – koronavirusets beste, eller egentlig verste, allierte! Anses det så viktig å gi etter for mer eller mindre unisone krav om bedre liv, så si, for eldre og yngre – hverdag som helg? Selv om riset bak speilet generelt er at døra kan smelles igjen på kort varsel, måtte det ekstraordinært formannskapsmøte til for å «motivere til videre dugnad».

Når ordføreren holder døra på gløtt med henhold til enkelte lettelser i koronarestriksjonene, bør ho samtidig huske at ved brann utenfor eller rundt et lukka rom, må ingen dør åpnes, ja, ikke engang settes på gløtt. For da kan hundre og ett være ute! Men det er altså bedre å holde seg inne – bak lukkede dører – uten dermed å antyde portforbud i Harstad kommune …