Trekk tilbake det gule kortet, Henriksen!

Fredag 12. februar hadde Harstad Tidende en lederartikkel med tittelen «Gult kort til idretten». Redaktør Kjell Rune Henriksen kommenterte en fersk forskningsrapport om rasisme i idretten.

Kristian Eilertsen (Frp) 

meninger

Henriksen gjengir noen av funnene i rapporten. Disse fremstår som knusende for norsk idrett: «Rundt en tredjedel av de 55 forbundene har fått ‘nesten ingen’ barn og unge [med flerkulturell bakgrunn] med i sine aktiviteter, mens rundt halvparten melder om det samme for voksne utøvere, trenere eller tillitsvalgte. Bare to forbund kunne skilte med en liste over verv som speiler mangfoldet i sine lokalsamfunn.»

Forskerne bak rapporten hevder det er tendenser til «strukturell rasisme» i norsk idrett. Det vil si at de ikke kan peke på konkrete særforbund eller enkeltpersoner de mener er rasistiske, men at strukturene som idretten bygger på i seg selv er grunnleggende rasistiske. Det er mildt sagt et oppsiktsvekkende funn. Det bør få Henriksen til å stille noen kritiske spørsmål.


Inviterer hele byen til temakveld på nett:

– Selv om ungdommene har holdt seg inne, betyr det ikke at problemene er løst

Hvert år arrangerer Medkila skoles FAU temadag for foresatte. I år falt temaet på «forebygging i nærområdet», noe som viste seg å fenge alle skolene i Harstad.


For hva er egentlig den bærende strukturen i norsk idrett? Jeg vil hevde det er dugnad og frivillighet. Dersom vi har kommet så langt at det er dugnaden og frivilligheten som er rasistisk, er det egentlig ikke disse to som er problemet: Det er den lave terskelen for å strø om seg med grunnløse rasismebeskyldninger.

Sosiologen og samfunnsdebattanten Kjetil Rolness har også et godt poeng når han skriver: «her er altså ideen vi blir bedt om tro på: Norge har i løpet av en generasjon tatt imot over 800.000 innvandrere, mange med få ressurser, og fra helt andre kulturer enn vår. Vi har brukt enorme summer på å integrere dem - og barna deres - i vårt samfunn. Og vi har lyktes bedre enn mange andre land. Likevel må vi fastslå at de er blitt møtt med rasisme. For vi har rett og slett ikke fått afrikanere, asiater og søramerikanere til å drive med langrenn, hopp, kombinert, skiskyting, alpint, skøyteløp, bandy, ishockey, curling, aking og hundekjøring.»

Vurderte du noen av disse momentene før du delte ut «gult kort» til idretten, Henriksen? Jeg kjenner ikke igjen hverken norsk idrett eller idretten i Harstad slik den fremstilles av forskerne, idrettsforbundet og media. Jeg tror heller ingen av de hundrevis av barn, unge og frivillige i idretten i Harstad kjenner seg igjen i det.


Ny sjef for NM 2022 i Harstad: – En ære å få ta del i dugnadsgjengen

Ole T. Andreassen ser fram til å bli med på laget, som skal gjøre NM i langrenn i Harstad i 2022 til en fest.


Det virker som at man har prøvd å få virkeligheten til å passe med en konklusjon som er trukket på forhånd. Forskerne velger å sette søkelyset på underrepresentasjon av minoriteter. Dette er den enkleste øvelsen en forsker kan gjøre: Man teller hvor mange som deltar i de ulike idrettsgrenene. Dersom tallet ikke tilsvarer andelen en gruppe utgjør av befolkningen, må det skyldes «strukturell rasisme». Altså en skjult form for rasisme som ingen ser eller hører, men som man må være forsker for å fange opp. Likevel er det tydeligvis grunnlag nok til å beskylde idretts-Norge for å holde minoriteter borte fra idretten systematisk og strukturelt.

Underrepresentasjon skyldes i de fleste tilfeller ikke rasisme. Interesser, kultur, tradisjoner og økonomi spiller en rolle. Kan man forvente at noen som kommer fra et annet land, skal kaste fra seg sin lidenskap for eksempelvis cricket, for heller å begynne med langrenn eller skiskyting?


Ny klubb i støpeskjeen:

– Vil skape et nytt miljø

e-sport Harstad har en ambisjon om å samle Harstads spillere under en paraply.


Norsk idrett er dugnadsbasert. Det er noe av det vakreste ved idretten. I Harstad og over hele landet stiller foreldre opp for å drifte klubbene. For å bli valgt, må man være til stede – det er så enkelt. Derfor tror jeg heller ikke foreldre vil kjenne seg igjen i at de bevisst holder innvandrerforeldre ute fra klubbstyrene. Jeg tror tvert imot at foreldre med innvandrerbakgrunn ville blitt tatt imot med glede.

Gjennom deltagelse i idretten møtes barn og unge uavhengig av bakgrunn, hudfarge og religiøse overbevisninger for å ha det gøy med andre. Det skal vi være glade for. Derfor mener jeg Harstad Tidendes redaktør ikke bør bidra til å ødelegge dette bildet ved ukritisk å videreformidle oppkonstruerte påstander om «strukturell rasisme» i idretten.

Jeg ber deg derfor om å trekke tilbake det gule kortet, redaktør Henriksen!