Kjærlighet, håp og tro

I dag er det 33 år siden mitt eldste barn så dagens lys. Jeg husker enda spenninga i det jeg visste at jeg var gravid; tenk nå venter vi barn!!

The pregnant woman on the ninth month. The girl was born 

meninger

Det var forventninger til hvordan det ville bli å være gravid, hvordan det ville utvikle seg, hvordan jeg ville takle det.

Og etter hvert kom tankene på fødselen, hvem er den lille som utvikler seg der inne? Hvordan blir det lå være foreldre? Alle har sine tanker om det, men ingen vet fasiten før de har prøvd. Og kanskje finnes det ingen fasit, fordi vi alle er forskjellige. Vi gleda oss stort til å bli foreldre. Det er fantastisk å følge med når magen vokser fordi barnet vokser og det er gledelig å kjenne de første sparkene og at hun snur seg.

Så er endelig ventetida over og jenta vår blir født. Vi er stolte foreldre, men også litt usikre; hvordan blir det å være foreldre? Ingen vet, men alle håper at det skal gå bra både for barnet og seg selv. Vi må leve i håpet, selv om mange ting er uvisst; vi må tro det beste. Og hele tida fylles vi med en undring over at noe så fantastisk kan skje, at et så lite barn kan se oss og høre oss, gjenkjenne oss og at hun kan merke vår kjærlighet i det hun blir stelt og matet og kost med. Hun er trygg på at hun får det hun trenger, hun trenger ikke bekymre seg.

Og etter hvert som hun vokser og utvikler seg, får hun full tillit til oss foreldre. Vi er de som kan ordne opp i alt som dukker opp, hun vet at hun kan stole på oss, hun tror på oss. Å vite at du er elsket, er den viktigste bagasje et barn kan ta med seg i hverdagen og ut i livet. Og denne vissheten får et lite barn som blir elsket fra første stund. Barnet får vår kjærlighet bare fordi det er til, uten å gjøre seg fortjent til det.

Kjærlighet, håp og tro; tre viktige ord som kanskje får ny betydning når et nytt liv legges i våre hender. Håpet for dagen i dag og for framtida gir seg utslag i hvordan vi lever. Håpet viser seg i hvordan vi tar vare på henne, at vi kan vise den type omsorg som utruster barnet til å møte dagen i dag og framtida. Og barnet får den tillit til oss som vi kan kalle tro. Barnet tror, ja vet, at mamma og pappa vil dets beste. Barnet stoler på at vi vil ordne opp; trøste, bære, stelle, skape latter og glede, gi mat og hvile.

Vi kjenner kanskje alle til uttrykket: «Så blir de stående, disse tre; tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» At det var en klok mann med navnet Paulus, som sa det, kjenner nok ikke alle til. Du kan lese om kjærligheten i Paulus sitt første brev til Korinterne, kapittel 13.

Kjærligheten er uten tvil størst av de tre. Uten kjærlighet ville ingen av oss klart seg i livet. Et lite barn er totalt avhengig av at det er noen som bryr seg om det, som steller det og er glad i det. På den måten kan barnet etter hvert gi av sin kjærlighet til dem hun eller han er sammen med.

Du og jeg er også avhengige av kjærligheten, den som er oppofrende, uselvisk, tålmodig, den som gir uten å kreve noe tilbake. Den trenger vi for å kunne være hele og gode mennesker. Og så er det slik at den som får kjærlighet også ønsker å gi noe godt tilbake. Den som blir elsket, blir også i stand til selv å elske.

Håpet er også viktig! Vi må ikke slutte å håpe på det gode, på at en vanskelig situasjon kan snu seg til det bedre. Vi må ikke gi opp håpet for da gir vi opp alt. Håpet gir oss trøst og mot. Vi må vende oss mot framtida, så håpet får røre på seg. Vi må leve i håpet. Og så er spørsmålet: Hvem setter vi vårt håp til? Finnes det noen som kan bære oss fram i håp?

Og så er troen viktig! Når vi tror hverandre, har vi en grunnleggende tillit til hverandre. Da stoler vi på at den andre vil oss vel, at de rundt oss ikke er ute etter oss, men er gode mennesker. Da lærer vi oss å leve i gjensidig respekt for hverandre, der den andres meninger og holdninger kan være like bra som mine egne. At vi tror på framtida, i den betydning at vi ikke ser mørkt på alt, er også av vesentlig betydning. Det er så mye vi ikke vet, men også mye vi selv kan gjøre for at framtida kan bli lys. Det håpet og den troen bør også får leve i oss. Hva kan du gjøre med det?

Kjærlighet, håp og tro; tre små ord som er viktige i våre liv! Og størst blant dem er kjærligheten!