LEDER i HARSTAD TIDENDE:

«Halvparten av den nye koronastøtten til næringslivet går til fem store selskaper»

Resten kan fordeles på 2800 små og mellomstore bedrifter. Siden de statlige kompensasjonsordningene ble iverksatt i mars i fjor er det utbetalt rundt åtte milliarder kroner. 

Petter Stordalens Strawberry Group er ett av fem konsern som mottar halvparten av all koronastøtte.  Foto: Ronald Johansen

Er det, eksempelvis, skattebetalerne som skal dekke inn fall i etterspørselen etter olje?

meninger

Blant dem som hittil har mottatt over 200 millioner finner vi Scandic-hotellene, Petter Stordalens Strawberry Group og oljeserviceselskapet PGS. «Raskt og ubyråkratisk» var mottoet for tildeling av midlene. Og det enkle er ofte det beste. Men forenkling kan også gi en litt for lett tilgang til fellesskapets midler. Det velbegrunnede formålet var å sikre bedrifter som har livets rett igjennom pandemikrisen, uten å holde liv i bedrifter som ellers ville ha blitt borte. Ordningen hadde en innebygd risiko for utbetalinger i begge kategoriene.

Med koronaviruset kom den største krisen som har rammet landet siden andre verdenskrig. Men ikke bare ble det meldt inn færre konkurser i 2020 enn i 2019, det første koronaåret ebbet ut med det laveste konkurstallet siden krakkåret 1988. Både disse tallene og opphopingen av støttemidler hos de største selskapene bør få flere varsellamper til å blinke.

På Stortinget var det bred enighet om å forlenge ordningene. Frp har oppnådd å heve taket for tilskudd, mens venstresiden har fått tommelen ned for å hindre at støttemottakere øker utbyttet og sier opp ansatte; et hovedformål med støtten er jo å bevare arbeidsplasser. Nå kommer kritikken, også fra et økende antall økonomiprofessorer. Er det, eksempelvis, skattebetalerne som skal dekke inn fall i etterspørselen etter olje? Bør ikke heller store selskaper, med helt andre muligheter enn mindre bedrifter gå til sine eiere og til finansvesenet om de trenger penger?

Det er nok til alle, forsikrer næringsminister Iselin Nybøs (V). Svaret holder ikke når det er fellesskapets penger det dreier seg om. I det minste burde en statlig låneordning ha supplert en «rask og ubyråkratisk» utbetalingsordning. Også bankvesenet kunne med fordel ha fått en rolle, og bidratt i vurderingen av hva som har livets rett etter koronaen. Vel er koronakrisen helt spesiell – i likhet med finanskrisen for 13 år siden. Men begge viser at enkle løsninger ofte ikke er tilstrekkelig.