Spekulasjon med offentlig eiendom i Harstad

At personer som styrer det statlige eiendomsselskapet også har posisjoner i de private selskapene, åpner for at aksjonærene i alle de 15 til 20 selskapene som er registrert i Kaarbøkvarteret, kan berike seg på felleskapets eiendom, hevder artikkelforfatteren.

TO SKOLER: I et nybygg i Seljestadfjæra planlegges det for to skoler. I tillegg til videregående skole kommer Fagskolen i Troms. Illustrasjon 

meninger

I 2019 kjøpte Troms fylkeskommune en eiendom på om lag 10 dekar i Harstad sentrum. Her skulle det bygges ny videregående skole for Sør-Troms, og de nåværende skolene, Stangnes, Heggen og Rå skulle legges ned. Over 1000 elever skulle samles her, og byggekostnaden ble vurdert til vel 1 milliard kroner.

Eiendommen var inntil 2016 eid av Harstad kommune, men ble da solgt til Vågsfjord Eiendom AS for 656 kroner kvadratmeteren, som videresolgte den til fylkeskommunen tre år senere for 5859 kronder kvadratmeteren, altså ni ganger så mye. Men det var ikke satt av arealer til idrettshall for elevene. Nå tilbyr Vågsfjord Eiendom AS fylkeskommunen ytterligere areal til dette formålet for 6173 kroner kvadratmeteren. ti ganger høyere pris enn Harstad kommune fikk i 2016. Hvordan er dette mulig, og hva kan grunnlaget for disse transaksjonene være?

Styrets leder i Vågsfjord Eiendom er Erik Løfsnes. Så la oss gå 20 år tilbake i tid. I år 2000 ble Erik Løfsnes ansatt som første administrerende direktør da Stortinget vedtok å opprette et statlig eiendomsselskap; Entra Eiendom AS. I følge St.prp 84(1998-99) skulle selskapets kunder utelukkende være statlige virksomheter (kap 7.5.1).

Men slik skulle det ikke gå. Da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i 2007 behandlet virksomheten til Entra Eiendom AS, viste det seg at hele 25 prosent av den nye eiendomsmassen var utleid til private. «Det kan stilles spørsmål ved om Nærings- og handelsdepartementet i tilstrekkelig grad har sørget for å klargjøre Entra Eiendoms formål», konkluderte komiteens Innstilling nr. 100.

Det kom videre frem at adm.dir. Løfsnes var inhabil ved to av salgene Entra hadde, og Løfsnes måtte gå av som toppsjef i Entra Eiendom AS. Han fikk først permisjon, men styret mistet tillit til han, og han måtte gå av før granskinga var ferdig.

Senere ble han adm.dir i IT-Fornebu AS, men gikk på dagen i mai 2012, i følge avisa Asker og Bærums Budstikke.

Høsten 2012 ble det av Kunnskaps- og kulturparken i Kongsberg satt i verk gransking av Løfsnes om prosessen med Bolten Eiendom AS. I dette selskapet er Erik Løfsnes fortsatt adm.dir. samtidig som han er adm.dir. i Tinius Harstad AS, og styrets leder for Medkila Eiendom AS, HSI Eiendom2 AS og Vågsfjord Eiendom AS. De tre siste firmaene har alle adresse Klubbveien 3, Harstad.

Clemens Eiendom er et statlig eiendomsselskap. Det er 100 prosent eid av Opplysningsvesenets fond. I hovedsak er eiendomsporteføljen de gamle kirkegodsene.

Klokkereiendommen, som også ligger ned mot Seljestadfjæra, men nærmere sentrum i Harstad, er en av disse eiendommene. Clemens Eiendom eier 50 prosent av aksjene i Kaarbø Utvikling, som også har adresse Klubbvegen 3.

Daglig leder i Clemens Eiendom AS er Bernt Nordby Skøien. Han har hele 27 roller i næringslivet, deriblant styreleder i Hotell Kaarbø AS og styremedlem i seks andre selskaper i Kaarbøkvarteret.

Hele tiden har det vært sagt fra myndighetene at Staten som eiendomsforvalter må se på oppgaven i et samfunnsperspektiv. Staten må «gå foran med et godt eksempel på områder som gjelder by- og regionutvikling, kulturvern, forskning og andre utviklingsoppgaver.» «Å vise samfunnsansvar innebærer at selskapene forholder seg åpent til alle som har legitime interesser knyttet til virksomheten.» (se Riksrevisjonens vedlegg 6 i Innst.S. nr100 2007-2008).

At personer som styrer det statlige eiendomsselskapet også har posisjoner i de private selskapene, åpner for at aksjonærene i alle de 15 til 20 selskapene som er registrert i Kaarbøkvarteret, kan berike seg på felleskapets eiendom. Er det dette vi er vitne til nå, der både Harstad kommune og fylkeskommunen er involvert med investeringer som øker tomteprisene ytterligere?