Leksefrie skoler i Harstad?

En ting som følger deg fra du starter på barneskolen til du avslutter utdanningen er lekser.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix 

meninger

Leserinnlegget er skrevet av skoleelev Celine Hansen i klasse 10 E ved Seljestad ungdomsskole. Klassen arbeidet med sjangeren debatt og leserinnlegg. Tre innlegg er stemt fram og tilsendt Harstad Tidende.

Leksene som alltid bare «må» være der, men det må de jo ikke. Problemet er at flertall av norske skoler har de. Mange mister interesse og motivasjon for det faglige, hvis man konstant må sitte foran skolearbeid. Dette har en dårlig innflytelse på elever sin holdning til skolen og videre utdanning.

Elever på den leksefrie skolen Digermulen har prøvd en alternativ hverdag, de er blitt bedre enn landsgjennomsnittet. Rektor mener at løsningen er å droppe lekser. «Det er himmelvid forskjell på oss og mange andre skoler når det gjelder trivsel, motivasjon og arbeidsvaner. Elevene er veldig godt motiverte, jobber hardt og har et veldig godt forhold til lærerne. Det er det viktigste når ungene skal lære», sier Gunnar Aarstein, rektor på Digermulen. Digermulen kan vise til imponerende resultater på eksamener og internasjonale prøver, altså har fjerning av lekser hatt en positiv innvirkning på elevene.

Elever klarer ikke alltid å forstå leksene som har blitt gitt ut. De som sliter og ikke har noen som kan hjelpe dem, har mye dårligere utgangspunkt enn andre. Noe vi vet langt mer om i dag er motivasjon og læring. Vi vet at etter å ha gjennomført en lang skoledag, trenger barn og ungdom avkobling fra skolearbeid og lekser, men dette er ikke mulig uten at man må jobbe til lang ut på kvelden. Det er anbefalt mellom ni og elleve timer med søvn for skolebarn. Dette betyr at man må legge seg i 20–21 tiden. Siden man er ferdig på skolen i 16 tiden har man bare fire timer med fritid før man skal legge seg. Men disse timene med «fritid» må blir brukt på andre ting enn å slappe av.

Man har treninger, måltider, besøk og husarbeid som man må gjennomføre på en daglig basis, og oppå det hele skal man også ha tid til å gjennomføre lekser. Dette fører til at man må utvide timene og jobbe med lekser om kvelden. Søvnmangel fører til stress og lite konsentrasjon til en ny og tung skoledag etterpå.

På den andre siden ser man jo at lekser forbedrer barns evne til å ta ansvar over sin egen læring, men er dette riktig måte å gjøre det på? For det første er dette for mye ansvar vi legger på barn allerede fra 5 års alder, valgene de tar som små har en altfor stor betydning for resten av livene deres. Studier viser at mange som henger bak i arbeid, kommer seg aldri forbi gjennomsnittet. For det andre er dette feil måte til å få barn engasjert i skolearbeid, for de fleste unge er lekser en plikt som ligger og gnager.

«Lekser forårsaker stress, virker demotiverende for læring, fører til økte sosiale ulikheter og truer livskvaliteten til barn», sier Kjersti Lien Holte, sosionom og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Dette styrker poenget mitt om at lekser svekker motivasjon og interesse for skolearbeid og videre utdanning.

Lekser er noe vi beholde rett og slett fordi det er en gammel tradisjon, men med tiden har skoler forandret seg mye, det har blant annet blitt lengre skoledager. Det har vært flere debatter pågått om skoler i Norge skal bli leksefri eller ikke, resultatet hat vært å beholde dem, en av grunnene til dette er fordi de som argumenterer er voksne. Voksne vet ikke hvordan elever i dag har det på skolen og kan dermed ikke stille seg i barns sko.

De fleste av de unge som uttaler sin mening vil ha leksefri skole. De fleste foreldre vil ha lekser slik at de får følge med på skolearbeidet, men det finnes jo en rekke bedre måter å gjøre dette på som ikke er avhengig av at barn skal slite seg ut. Noen skoler har for eksempel ett arbeidsskjema eller ukeplan, med informasjon om hva elevene har holdt på med på skolen. De fleste slike skjemaer har man i tillegg digitalt slik at det er tilgjengelig hele tiden.

En TV 2-undersøkelse viser at 11 prosent av skolene nå er leksefrie eller leksebevisste. Vi ser at leksefrie skoler opprettholder både faglige, sosiale og personlige krav til barns utvikling, forskjellen er at de samtidig har mulighet til å gi elevene nødvendig støtte for å møte kravene. Når elevene arbeider individuelt på skolen, får læreren mulighet til å følge tett opp om undervisningen er godt nok tilpasset eleven for å gi riktig støtte for at eleven skal oppleve mestring. Mestring tidlig i livet kan ha alt å si for resten av skole- og utdanningsløpet, derfor er det viktig at man griper inn.

Som sagt bidrar lekser til tap av interesse og motivasjon innenfor skole, noe som gir en dårlig innflytelse på elevers holdning mot skole og videre utdanning. Det er for tidlig at barn og ungdom mister interesse for utdanningen, man burde heller prøve å motivere barn til å interessere seg og beholde den nysgjerrigheten de føler ovenfor skole og fremtiden deres. Det første steget for å nå dette målet er å fjerne lekser.